| | I den store pandaens rike Publisert 20.12.2000 15:43 - Oppdatert 10.06.2002 15:17 Bli med til den store pandaens rike. De høytliggende bambusskogene i Kina, først og fremst i Sichuanprovinsen, er pandaens eneste levested i verden.
Oppdagelsen | | Den store pandaen er spesialisert til å spise bambus og har til og med en spesialutviklet "tommel", som gir ekstra godt grep på den seige bambusen. Med sitt ensidige kosthold er den også svært sårbar når store områder avskoges. |
Den 11. mars 1869 drakk den franske misjonæren Fader Armand David (Pere David) te med en rik landeier i Sichuan-provinsen i det sentrale Kina. Her fikk han se et stort, svart og hvitt skinn på veggen. Dette måtte være den svarte og hvite bjørnen han hadde hørt om, men som vestens besøkende i Kina hittil hadde oppfattet som et fantasidyr - gjengitt med kunstnerisk frihet i tallrike avbildninger. Nå ble Fader David overbevist om at det legendariske dyret virkelig eksisterte, og et jaktlag ble sendt ut for å skaffe et dyr. Det var ikke spesielt vanskelig for de lokale jegerne, som hadde god kjenneskap til dyret. Etter et par uker hadde de skutt et ungdyr, og etter ytterligere ei uke kom de med skinnet og skjelettet av et voksent dyr.
En underlig "tommel"Det viste seg at det store, bjørnelignende dyret ikke var noen ekte bjørn, men en halvbjørn. Denne familien omfatter flere bjørnelignende dyr, som f.eks. vaskebjørn. Dermed var et nytt dyr "oppdaget" av den vestlige verden. Det underlige dyret fikk navnet Ailuropoda melanolaucus - "det svarte og hvite dyret med pandaføtter". Og merkelige føtter hadde det. Forlabbene viste seg å ha en sjette finger. Den ekstra "tommelen" gir et godt grep på bambusen, som den store pandaen behendig knekker og holder opp mot munnen når den sitter og spiser. "Tommelen" er utviklet fra en av knoklene i håndleddet, et sesambein. Det er denne spesialtilpasningen Steven Jay Gould har tatt for seg, blant andre temaer i boken "The Panda's Thumb".
Su Lin erobrer verden I den vestlige verden ble den store pandaen utover i vårt eget århundre oppfattet som svert sjelden. Mange mente den var utdødd. I slutten av 20-årene reiste to sønner av president Rossevelts - Teddy jr. og Kermit - til Kina, hvor de skjøt to pandaer, som
endte i utstoppet tilstand på Field-museet i Chicago. Dermed var arten gjenoppdaget, og året var 1929. Dette skapte fornyet interesse for den store pandaen, som bare finnes i Kina.
Nå gjaldt det å få et levende dyr til den vestlige verden. I 1934 gikk to dyresamlere sammen om å gjennomføre dette, nemlig Tangier Smith fra Shanghai og amerikaneren William Harkness jr., som nettopp hadde levert en annen stor attraksjon til dyrehagen i Bronx, nemlig noen kjempemessige komodovaraner. Det hører med til historien at Harkness jr. giftet seg med en kjoledesigner to uker før han dro til Kina. Da han kort tid etterpå døde i Shanghai, dro hans nytilkomne kone Ruth til Kina for om mulig å fullføre oppdraget. Det greide hun utrolig nok, og vendte tilbake med en ammende pandaunge i 1936. Pandaen Su Lin havnet i Brookfield zoo i Chicago og vakte enorm oppmerksomhet. Dyret, som ingen i vesten hadde trodd på, erobret raskt verden og ble en hovedattraksjon i de største zoologiske hagene. Som symbol for WWF Verdens Naturfond er den også symbolarten framfor noen for vern av truede dyrearter.
Av Arild Hagen
Verdt å vite, NRK P2,
| |
|
