Fredag 20. august 2004:
Verdt å vite var på besøk i begynnelsen av august og møtte blandt andre forskere som skulle ta vannprøver der bakterier og virus blir telt, sortert og senere dyrket. Alt for å forsøke å forstå hvorfor noen alger/bakterier blomstrer opp i store mengder mens andre finnes i mer stabile konsentrasjoner hele tiden.
-Når vi bader, bader vi aldri alene. Vi er omgitt av milliarder av mikroorganismer. I hver dråpe sjøvann finner en mange millioner bakterier og virus, sier Ruth Anne Sandaa (t.v) og Aud Larsen mens de pumper 50 liter sjøvann opp fra 3 meters dyp i Raunefjorden.
Det er en fotosyntetiserende blågrønnbakterie, noen kaller dem også blågrønnalger, som Aud Larsen konsentrere seg om. Den finnes i alle havområder og noen steder bidrar den til så mye som 25% av primærproduksjonen, og er dermed en særdeles viktig komponent av næringskjeden. I fjorden utenfor Bergen finnes den i konsentrasjoner på i hvert fall opp mot 100 millioner pr. liter.
I sjøvann vil 40 prosent av alle bakteriene som finnes i havet hver dag dø p.g.a virusangrep, noe som vil si at virusene kontrollerer næringstilgangen til andre organismer som lever av bakteriene. Men på den annen side vil døende bakterier bidra til næring som kan benyttes av andre bakterier for å vokse. På denne måten er virusene også en av de viktigste byggeklossene i næringskjeden i havet.
Det viktigste arbeidet skjer naturlig nok på Biologisk institutt (UiB). Der brukes et veskestrømscytometer (bildet) til å telle og sortere bakterier. Samtidig kjøres store mengder av sjøvannet gjennom et filter med så små porer at kun virus slipper gjennom.
Manetforskeren
Svenske Josefin Titelman bedriver sin marinbiologiske forskning i åtte store grønne tanker noen titalls meter opp fra stranden. Og det er maneter det dreier seg om...
...store røde brennmaneter som spiser glassmaneter. Mange om dagen. De geleaktige skapningene driver langsomt rundt i tanken, omgitt av blålige glassmaneter. Når "lunsjen" subber borti en av tentaklene, trådene som sleper etter brennmaneten, blir den sittende fast og langsomt trukket inn mot undersiden og sentrum av klokken. Etter 2-20 timer en den fordøyd og midtdelen av glassmaneten "spyttes" ut.
Vitenskapen vet faktisk relativt lite om maneter, forteller Titelman. Det, og det faktum at masseforkomster av maneter er blitt et stadig vanligere syn, har nå gjort at 10 forskningsinstitusjoner i 6 europeiske land har gått sammen om å avdekke noen av hemmelighetene.
Josefin Titelmann forsker på hvordan maneter oppfører seg i forhold til byttedyrene. Hvor fort oppdager de hverandre, hvor lang tid tar det for en brennmanet å spise en glassmanet, har byttedyr mulighet for å rømme osv.
Manetforskere må lære seg å håndtere forsøksobjektene.
Eksterne manetlenker
Dersom du vil lese mer om maneter, så anbefaler Josefin Titelman denne lenken:
http://www.vattenkikaren.gu.se/fakta/pelag.html
Forskningsprosjektet som pågår på Espegrend er en del av et større europeisk prosjekt, EUROGEL. Det kan du lese om på
http://www.ifm.uib.no/EUROGEL/index.htm
Av
Ivar Grydeland
Verdt å Vite
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
