Frosk på Borneo

De ørsmå froskene , ca 2 cm i lengde, finnes bare i lavlandsregnskogen på Borneo. Froskene parrer seg inne i hule trær og grener. Nedbør gjør at hulrommene delvis fylles med vann og eggene legges i disse små private dammene.

Hvordan få tak i en hunn?

Det er ikke lett å være 2 cm lang, ligge inne i et tre og skulle kvekke en parringssang som høres gjennom tett regnskog.

Når hannen koloniserer et nytt hull, starter han derfor med å sende ut en rekke forsøks-rop for å teste akustikken i treet eller greina. Har han flaks, klarer han etter hvert å stille inn tonehøyden på parrings-pipet slik at det får en resonnanseffekt inne i det hule treet. Og ut kommer et meget effektfullt, sexy – får vi tro – brøøl.

”Treffer” den knøttlille hann-frosken kan han øke parringsropet med 10 – 15 decibel. Det betyr at hans lille, bekjedne kvekk kan høre 50 til 100 meter borte i en tett regnskog – selv om han altså bare er 2 cm lang og sitter inne i et hult tre.

Lykken er nær

Når hannen skjønner at han har truffet tonen, gjør han maksimalt ut av anledningen. Han synger med tettere intervaller og over lenger tid enn når han ikke lykkes. Antagelig synes hunnene den malmfulle klangen er sexy og tiltrekkende. Han når i alle fall fram til hunner over et mye større område enn han ellers ville gjort.

Ikke alle er like flinke

Froskehannene har ulik stemmeprakt og i tillegg til de individuelle sangferdighetene, varierer omgivelsene: Sitter han inne i en stor trestamme, eller bare i en hul grein? Hva slags tre? Og hvor mye vann? Resonnansfrekvensen varierer, og det er muligens bare en kombinasjon av flaks og dyktighet som avgjør om frosken finner en trestamme som passer til stemmeprakten.

Forskningsarbeidet er gjort av Björn Lardner ved the Field Museum of Natural History, Chicago, USA og Universitetet i Lund. Han har samarbeidet med Maklarin bin Lakim (Sabah Parks, Kota Kinabalu, Malaysia).

Arten heter Metaphrynella sundana