OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Vitenskap

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Verdt å vite > Vitenskap

Oppdatert 22.10.2004 13:48

Banner Schrødingers katt 100
Banner Verdt å vite 100
Banner 2001-en reise til jorda 100
 

Skrapesyke

Publisert 21.09.2001 14:18 - Oppdatert 24.06.2002 14:50

Nye resultater antyder at kugalskap allerede tidlig på 90-tallet kan ha smittet tilbake på sau i Storbritannia og gitt sauen en kugalskapsvariant av skrapesyke. Det innebærer i såfall at vi står overfor en skjult smittekilde.

Nesten til det kjedsommelige får vi høre at skrapesyke hos sau ikke er farlig for mennesker. I alle fall ikke her i landet hvor vi – antagelig - ikke har kugalskap.

Det betyr imidlertid ikke at sykdommen verken er uviktig eller uinteressant. Det er et utall ubesvarte spørsmål knyttet til skrapesyke.

Antallet syke i Storbritannia øker

Skrapesyke hører til samme type av nevrologiske lidelser som kugalskap, Creutzfeldt Jakobs sykdom og kuru hos mennesker.

Nå, i september 2001, meldes det at forekomster av kugalskap hos mennesker, altså den nye varianten av Creutzfeldt Jakobs sykdom, øker i England. Det forteller professor Miklos Degre ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.

Totalt sett er det ennå svært få mennesker som har fått sykdommen; det er meldt om 103 tilfeller. Tidligere var imidlertid forekomsten av nye syke konstant fra måned til måned. De siste månedene har forekomsten økt med 15 – 20%.

- Det er ennå for tidlig å si om dette representerer et tilfeldig sprang eller om vi står overfor større økning, sier Degre.

Papua Ny Guinea

I 1957 kom den amerikanske barnelegen Carlton Gajdusek til Australia. Der fikk han høre at det hadde oppstått en merkelig nevrologisk sykdom hos Fore-folket på Papua – Ny Guinea, som dengangen ble administrert fra Australia.

Sykdommen var dødelig og var i ferd med å legge mange landsbyer øde. Befolkningen bestod av ca 12 000 individer som ennå levde på steinaldernivå.

Gajdusek brukte det neste året til å studere epidemien. Sykdommen startet med skjelving og ukontrollerte bevegelser. Etter hvert greidde ikke pasientene å stå på bena, og noen ble også demente. Til slutt var de ute av stand til å ta til seg mat og drikke.

Døden inntrådte noen måneder etter at symptomene hadde startet. De innfødte kalte sykdommen for «kuru» som på deres tungemål både kunne bety redsel og skjelving.

Vanskelig detektivarbeid


Hva var det Forefolket led av? Gajdusek forsøkte å behandle med vitaminer, penicillin, kortison og andre medikamenter. Det hadde ingen effekt. Sykdommen skyldes altså ikke infeksjoner, og det var heller ingen mangelsykdom.

Under primitive forhold obduserte Gajdusek flere av pasientene og hjernene ble sendt til undersøkelse i USA. Resultatene viste at hjernene hadde avleiringer av såkalt amyloid protein. De samme forandringene forekommer også ved Alzheimers sykdom.

I tillegg ble det funnet svampaktige forandringer i hjernene. Dette kunne minnet om Creutzfeldt Jakobs sykdom, en sjelden og svært spesiell demenssykdom som stort sett rammer folk over 50 år.

Da Gajdusek hadde publisert disse funnene, ble han kontaktet av Bill Hadlow, en amerikansk veterinær og patolog som studerte skrapesyke i Storbritannia.

Hadlow mente at hjerneforandringene ved kuru hos mennesker og skrapesyke hos sau var svært like. Det var kjent at skrapesyke var en smittsom sykdom. Hvorfor kunne ikke også kuru skyldes smitte?

I 1976 fikk Carlton Gajdusek Nobelprisen i medisin og fysiologi for å ha vist at både Kuru og Creutzfeldt Jakobs sykdom var smittsomme.

Men – hva var det mystriske smittestoffet – som var felles for kuru, Creutzfeldt Jakobs og skrapesyke?

Prion-proteinet

På 60-tallet ble det gjort mange forsøk på å isolere det mystiske smittestoffet. Den lange tiden det tok før sykdommen brøt ut og det at hjernevevet ikke var betent, talte mot at en stod overfor et vanlig virus eller en annen mikroorganisme.

På begynnelsen av 70-tallet begynte en amerikansk lege, Stanley Prusiner, å studere skrapesyke. Det viste seg at proteinet som avleiret seg i hjernen til sauene var bygget opp av små fibre.

Prusiner, og en forsker før ham, Patricia Merz, foreslo at det var selve proteinet i fibrene som var smittestoffet. Smittestoffet fikk navnet prion.

Hvordan kan et protein som finnes i friske dyr og mennesker plutselig bli farlig og fremkalle sykdom? Prusiner pekte på at proteiner består av en lang kjede av aminosyrer som foldes på en bestemt måte. Han foreslo at hvis denne tredimensjonale formen på proteinet ble endret – var sykdommen løs!

De fleste har nå sluttet seg til denne oppfatningen, men det fremdeles uavklart om det er en tilleggsfaktor som må være tilstede .

Skrapesyke


Skrapesyke er en gammel sykdom, kjent på de britiske øyer i 250 år. Sykdommen har holdt seg stabil i populasjonen og sett ganske lik ut i hele denne tiden.

- En regner at det er 7 til 8 underformer av skrapesyke, forteller stipendiat Ragna Heggebø ved Norges Vetrinærhøyskole.

Plutselig på 80-tallet oppstod en ny variant av prionsykdommer – hos ku. Kugalskap har et helt annet forløp hos sau, et annet mønster i sjukdomsforløpet, andre typer lesjoner i hjernen, molekylet ser også noe forskjellig ut. Det er ingen varianter av kugalskap , her opererer en ikke med undergrupper. Det får Heggebø til å tro at denne sykdommen har et felles opphav

Hvordan startet kugalskap?

Fellesnevneren er høyst sannsynlig at britene mot slutten av 70-tallet sluttet med en tilstrekkelig varmebehandling av slakteavfall og dyrekadavere som skulle omdannes til benmel. Dermed kunne smittestoff overleve varmebehandlingen.

Det er ikke kjent om smittestoffet opprinnelig kom fra storfe, småfe eller andre dyrearter, men mistanken går i retning av skrapesyke som er hyppig i britiske saueflokker.

Hvordan oppstod skrapesyke?

Muligens helt spontant, ved en mutasjon og så har muligens smitte som ligger i miljøet gjort at sykdommen blusser opp igjen med flere års mellomrom.

Etter forsøk på å utrydde sykdommen kan den f.eks være vekk i ti år, så dukker den opp igjen. Om den da kommer fra miljøet eller om den igjen opptrer spontant, vet vi ikke.

Skjulte smittekilder

Prionene er utrolige bestandige, de overlever det meste både i organismen og i miljøet utenfor. I kroppen vil proteiner normalt brytes ned av enzymet protinase. Det har tilsynelatende ingen effekt på prion-proteinene.

Det ser til og med ut at immunforsvaret vårt, som ellers skal ta knekken på sykdomsfremkallende agens, rett og slett hjelper prionene fra tarm og over til nervesystemet og hjernen.

Smittebomber i miljøet

- Vi vet ikke sikkert om vi ene og alene får i oss prionsmitten gjennom mat, sier Tor Landsverk, prorektor ved Norges Vetrinærhøyskole og professor i patologi samme sted.

Han understreker at smitte og smitteveier er en meget viktig side ved skrapesyke. Vi vet ikke om smitten kan finnes skult rundt omkring, bla. fordi vi fjerner alle synlig syke dyr fra miljøet.

- Kanskje det ville være bedre å ha noen mottakelige dyr som kunne være en form for indikator på smitte i jord, høy, avføring og lignende, spør han seg. Eller smitte fra sau som er bærer, men som ikke blir syke. Gris kan også teoretisk være en skjult smittebærer.

Skrapesyke farlig for mennesker?

Både Heggebø og Landsverk liker å tro at skrapesyke ikke er farlig for mennesker. Tross alt er dette en gammel sykdom i flere land, og det eksisterer ingen overhyppighet av Creutzfeldt Jakobs sykdom i disse landene.

- De epidemiologiske data er sterke, sier Landsverk som imidlertid sier at nyere undersøkelser kan gjøre at en må sette spørsmålstegn ved om dette er hele sannheten.

Franske undersøkelser

En av de publikasjonene Tor Landsverk refererer til er en studie som ble utgitt i vår. En fransk gruppe fant at en type av skrapesyke muligens kan være opphav til den spontane formen for Creutzfeldt Jakobs. Den varianten er det vanligvis bare eldre mennesker som får. Franskmennene vil ikke uttale seg om saken.

Landsverk maner til forsiktighet i tolking av disse resultatene og sier at hvis dette er tilfelle, må det være uhyre sjeldent.

Sau med ny form for skrapesyke?

Både Landsverk og Heggebø mener sjansen for at kugalskap har smittet tilbake på sau, og at sau – i land med kugalskap – kan gå rundt som skjult smittebærer, er betydelig større.

Nå bekrefter i så måte nye eksperimenter gjort av forskere ved Institutt for animal Health i Compton i Berkshire at Landsverk og Heggebø kan ha rett. Undersøkelser antyder at sau spist av briter tidlig i 1990-åra kan ha vært infisert med kugalskap.

av

Guro Tarjem
Verdt å vite, NRK P2





Les gjerne

”Deadly feasts”
The ”prion” controversy and the public’s health
av Richard Rhodes

Touchstone
Published by Simon & Schuster New York
ISBN 0 – 684 – 84425 – 7



Biologi i Verdt å vite
Ny Norsk Flora (07.01.2005)
Ildfluene ved Sungai Selangor (23.12.2004)
Foring av fete hunnmus (21.12.2004)
Regnskog vs palmeolje (08.12.2004)
Hvalfall og beinspisere (18.11.2004)
Varanøgler og flygende rever (26.10.2004)
Naturens eksperiment  (18.10.2004)
Korallrevene på Redang (29.09.2004)
Hva skal oppdrettsfisken spise? (20.09.2004)
Alle hestelik til Bergen (15.09.2004)
Den nasjonale Beinsamlingen (14.09.2004)
NRK vs Tineola bisselliella (13.09.2004)
Gamle og støvete... men svært viktige (31.08.2004)
Sau i høyfjellet (27.08.2004)
Om aliens, blomster og bier (24.08.2004)
Maneter, virus og bakterier (20.08.2004)
Trær i bymiljø (19.08.2004)
Sorte perler (23.06.2004)
Verdens største blomst (17.06.2004)
De vennlige kjempene (28.05.2004)
Slanger, mygg og giftige planter (07.05.2004)
Elgens hemmeligheter (23.04.2004)
Koppangtispa og Gråfjellgubben (13.02.2004)
Surtsey, øya som steg av hav (12.01.2004)
Menneskets utvikling (12.12.2003)
Fisketrappa i Løpet (18.11.2003)
Verdens giftigste fisk? (07.11.2003)
-Hold linja gutt! (14.10.2003)
Som nisser på lasset (10.10.2003)
En glupsk kannibal full av kvikksølv (07.10.2003)
Forskere, fisk og fornminner (03.10.2003)
Fedrelandets mest upopulære fisk (23.09.2003)
Ny menneskeape i Kongo? (12.09.2003)
Et alternativt syn på livets utvikling (03.09.2003)
Klar melding til insektene (02.09.2003)
Maurløvene i Ørekroken (27.08.2003)
Ny åtselgraver funnet (20.08.2003)
Klart for moltedyrking (19.08.2003)
Salatbar på Sydpolen (24.06.2003)
Ærfuglens strategi (24.06.2003)
Villblomstenes dag på søndag (12.06.2003)
Moskusen på Ryøya (10.06.2003)
Eva's sju døtre (23.05.2003)
Maur -mer enn myldrende masser (16.05.2003)
Gode fedre grynter best? (14.05.2003)
Stridsdyktig stivstarr (13.05.2003)
Den mystiske berlevågfisken (13.05.2003)
Uglesafari i indre Troms (09.05.2003)
Trollheimens levende fossil (07.05.2003)
Fugleforskernes beste venner (29.04.2003)
Våryre og kryssfostrede (14.04.2003)
Nok havørn? (19.03.2003)
Alkoholikeren i Prestvannet (19.03.2003)
Abalonene er truet (12.03.2003)
Liten laks med "stor" sender (07.03.2003)
En himmel full av havørn (21.02.2003)
Feminisering av naturen (14.02.2003)
Ismåken nesten borte (04.02.2003)
Australia (03.02.2003)
Lar hvalen forske (28.01.2003)
Kongekrabbe som husdyr (22.01.2003)
Naturens krønike (07.01.2003)
Frosk på Borneo (18.12.2002)
Om dverggås og grønlandsel (11.12.2002)
Sinte bier og sure elefanter (06.12.2002)
Verdens nordligste elvemusling (26.11.2002)
Honningbier i Finmark (20.11.2002)
Beverens lillebror (19.11.2002)
Sopp -mer enn du tror (01.11.2002)
De "dummeste" fiskene overlever (16.10.2002)
"Gurobekken", en innendørselv i Trondheim (15.10.2002)
I elgens rike (07.10.2002)
Kan meisene løse gjøkens gåte? (30.09.2002)
Med løvefett på innerlomma (13.09.2002)
Bade med pingviner (30.08.2002)
Den ultimate symbiose? (19.06.2002)
Verdens minste florarike (14.06.2002)
Quaggaen, tilbake fra de døde? (11.06.2002)
Emnearkiv - Verdt å vite (10.06.2002)
I fyr og flamme… …med vitende og vilje.  (31.05.2002)
En sliten pølse med tenner... (21.05.2002)
Hvorfor har vi ikke lemenår hele tiden? (08.05.2002)
De bekjemper trær med insekter (30.04.2002)
Millioner av hummer (25.04.2002)
Et levende fossil... (17.04.2002)
Bambus i brystet (21.12.2001)
Verdens viktigste matplante (20.12.2001)
En uanseelig…møll? (14.12.2001)
Londons botaniske perle (14.06.2001)
Finn ut hvor humlene bor! (08.06.2001)
Frø - plantenes reiselystne barn (18.05.2001)
Den blå revolusjon  (30.03.2001)
Madagaskar - den grønne "arken" (09.03.2001)
Bøker om den kambriske eksplosjonen (25.01.2001)
Stamceller – vidunderceller, som kurerer alt ! (05.01.2001)
I den store pandaens rike (20.12.2000)
Verdens eldste blomsterplante (19.12.2000)
Nyoppdagede apearter fra Amazonas (19.12.2000)
Ulvemerking på Finnskogen (18.12.2000)
Introduserte arter (13.12.2000)
I humleland (13.12.2000)


 
 
SØK

Nobel's Greatest Hits
Når kjemien stemmer
PROGRAM

GODE LENKER

10 SISTE VITENSKAP
20.01.2004 11:50
Viruseksperten svarer
11.05.2001 11:41
Milliarder til forskning
19.04.2001 16:27
Kvalme tyver
29.03.2001 21:51
Å gå seg vill i Brasil
29.03.2001 21:30
Oppgjør med Russland

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:15