Tirsdag 14. oktober 2003:
Dette er ikke en replikk lånt fra en eplekjekk sersjant, men en forskningsformaning fra Torstein Storaas. Dosenten ved Høgskolen i Hedmark har tatt Verdt å vite med på linjetaksering av skogsfugl og rype. En metode som, etter sigende, skal gi forskning og forvaltning sikre bestandstall før jegerne slippes løs. Nå har forskere og forvaltere i Hedmark prøvd metoden i noen år og resultatet har vært veldig positivt.
Det er tankegods som lenge har har vært brukt av forskere i Finland som Storaas nå vil innføre på bred basis her i landet. Tradisjonell norsk hønsefuglforskning har i Norge ofte dreid seg om å granske enkeltbestander. De store sammenhengene har vært dårligere belyst.
Rette linjer
 |
Moste er en hyggelig, men trolig
ikke premiert jakthund. |
Systemet er slik at det trekkes rette linjer gjennom det aktuelle området. Disse går med ca 400 meters avstand og dekker arealet på en tilfeldig måte. Linjene gås av jeger og løs hund og oppskremt fugl, og avstanden til linjen, noteres. Tallene mates så inn i en datamaskin og, vips, så vet man hvor mange fugl som gjemmer seg i hele området. Linjetaksering er en personellkrevende registrering, men da ideen er å gjøre dette to uker før jakta starter, er det oftest ikke noe problem å få jegerne til, vederlagsfritt, å trene bikkja med dispensasjon fra båndtvangbestemmelsene.
Av
Ivar Grydeland
Verdt å Vite
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
