skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
toppbanner_livet3
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > På livet laus Sist oppdatert 15:52
 
Selma Lagerlöf:

Et romanskrivende fruentimmer

”Et romanskrivende fruentimmer”kalte Selma Lagerlöf seg selv. Hvem var Selma Lagerlöf? Berømt og verdenskjent forfatter og en ivrig kvinnesaksforkjemper, det forteller historien oss, men hva får vi vite mer nå som hennes private brev er frigitt for publisering?

Publisert 27.02.2001 15:43. Oppdatert 15.03.2001 15:33.

Private brev

Selma Lagerlöf bestemte selv at hennes private brev ikke skulle være tilgjengelig for forskning før 50 år etter hennes død. Hun døde i 1940 og i senere år har det kommet to brevsamlinger: Mammas Selma (brev til moren ) og Du lär mig att bli fri (brev til venninnen Sophie Elkan). Begge bøkene redigert av litteraturforsker Ying Toijer-Nilsson.

Nobelprisen

Selma Lagerlöf var den første kvinnen som fikk nobelprisen i litteratur. Hun er antagelig den som, ved siden av Astrid Lindgren, har betydd mest når det gjelder å gjøre svensk litteratur kjent ut over Sveriges grenser.

Selma Lagerlöf levde hele sitt liv uten nærhet til menn, men med sterke kvinnerelasjoner. Hun vokste opp med en alkoholisert far som prøvde å hindre henne i å skaffe seg utdannelse, men det var til ham hun stillet takketalen da hun fikk nobelprisen i 1909, og hun visste hun ville bli en stor forfatterinne lenge før hun hadde publisert en eneste linje.

I fantasiens verden

Hun skulle bli over 20 år, Selma Lagerlöf, før hun brøt opp fra barndomshjemmet og den tilværelsen som var utpekt for henne: Voksen, ugift datter som skulle bli boende hjemme og senere stillferdig gli inn i husholdningen til en av sine gifte søsken. Selma haltet sterkt og var alltid veggpryd når hennes jevnaldrende danset. Tidlig søkte hun tilflukt i fantasiens og bøkenes verden.

Faren var alkoholiker og sløste bort familiens store rikdom, som bl.a. kom fra hustruens arv. Han døde da Selma var i slutten av 2o-årene og noen år etter måtte familiegodset Mårbacka selges på auksjon. En erfaring som setter spor; Selma vender tilbake til den tragiske hendelsen både i romanene Jerusalem og Gösta Berlings saga. Lite visste den fordrukne løitnant Lagerlöf at datteren Selma igjen og igjen skulle vende tilbake til et forherligende bilde både av ham og oppveksten på Mårbacka i bøker som etter hvert skulle gjøre henne til en berømt og etterspurt forfatter.

Livskammerat

Det var 3 kvinner som spilte en viktig rolle i Selma Lagerlöfs liv: Den lett nevrotiske og mindre betydningsfulle forfatterkollega, Sophie Elkan, men for Selma viktig fordi Sophie inspirerte Selma til å gjøre lange reiser til fremmede og eksotiske mål De to var blant annet i Jerusalem sammen, og Selma dediserte sin storslagne roman ved samme navn til Sophie, ”kamerat i liv og diktning”

Senere kom Valborg Ohlander inn i Selmas liv, som hjelper og sekretær. Hun ble en svært nær og fortrolig venn. Etter hvert kom også Ida Bäckmann, som med sin sterkt religiøse påvirkning antagelig hadde en negativ innvirkning på siste del av Selmas forfatterskap. Litteraturforsker Sven Stolpe skriver i sin biografi om Selma Lagerlöf at ikke noe menneske plaget Selma mer enn Ida Bäckmann.

Lenge trodde man at det ikke fantes noe dokumentasjon på hvordan Selma Lagerlöf opplevde reisen til Jerusalem, men Ying Toijer-Nilsson forteller at da hun arbeidet med Selmas brev til moren, fant hun at Selma her skriver om sine mange reiser, også til Jerusalem.

Fra første stund Selma Lagerlöf får inntekter fra sine romaner, understøtter hun familien. Brevene til moren forteller om stor omtanke særlig for familiens eldre, ugifte kvinner.

Forholdet til moren

Brevene forteller om avstand og reservasjon mellom mor og datter, selv om Selma alltid undertegnet seg med mammas Selma. Men de siste årene moren lever skjer det en tilnærming og etter morens død i desember 1915 skriver hun til Sophie Elkan:
”Æret og respektert henne har jeg alltid gjort og jeg forstår at det hos meg som gjør at jeg har fått så pass mye framgang i mitt yrke; den sunde fornuften, utholdenheten og arbeidsevnen, det har jeg fra henne”.

Gjennom brevene til moren vet vi også i dag at det er moren og ikke faren Selma kunne takke for at hun fikk utdannelse og dermed sjansen til å skrive.

Av Solveig Bøhle
På livet løs,NRK P2,søndag 10.mars 2000

























Siste saker:

 
Søk i NRK Nettradio
Banner Redaksjonen
PÅ LIVET LAUS
Sendetider i P2:
Søndager kl. 8.30
Torsdager kl. 14.30 (R)
KOLOFON
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
På livet løs
Tlf: 23 04 88 64
Faks: 23 04 74 70
10 SISTE PÅ LIVET LAUS
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no