skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
toppbanner_livet3
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > På livet laus Sist oppdatert 15:52
 

Terapiens teater

Irvin D. Yalom
Irvin D. Yalom
Det som skjer i terapirommet er intimt. To kjende psykoterapeutar og forfattarar, Finn Skårderud og Irvin Yalom, vil avmystifisere forholdet mellom pasient og terapeut, og gir oss scener frå terapiens teater.

Publisert 28.03.2003 17:38. Oppdatert 01.07.2003 13:20.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:

Hva er det du vil?

"Forestill deg følgende scene: Mennesker som ikke kjenner hverandre får beskjed om å danne par og stille partneren sin ett eneste spørsmål: ” Hva er det du vil?” om og om og om igjen.
Ofte dirrer rommet av følelser etter noen minutter. Menn og kvinner blir rystet i dypet av sin sjel, og det dreier seg på ingen måte om mennesker i nød – det er vellykkede og velkledde mennesker som fungerer bra og går strålende blant oss. De roper ut til døde eller fraværende foreldre, ektefeller, barn eller venner: ”Jeg vil se deg igjen”, ”Jeg vil ha din kjærlighet”, ”Jeg vil vite at du er stolt av meg”, ”Jeg vil ha deg igjen, jeg er så ensom”, ”Jeg vil ha den barndommen jeg aldri fikk”, ”Jeg vil være frisk og ung igjen, jeg vil at livet mitt skal bety noe, jeg vil ha noe å si, jeg vil bli husket”.
Så mange ønsker. Så mye lengsel. Og så mye smerte som ligger like under overflaten.
Mange ting – som en enkel gruppeøvelse, noen minutters dyp ettertanke, et kunstverk, en preken, en personlig krise, det å miste noe eller noen – minner oss om at våre inderligste ønsker aldri kan oppfylles: ønsket å stanse aldringsprosessen, om at de som er borte må komme tilbake, om evig kjærlighet, om beskyttelse, betydningsfullhet og om selve udødeligheten.
Det er når disse uoppnåelige ønskene begynner å dominere livet at vi henvender oss til venner, familie eller religionen for å få hjelp – og av og til går vi til psykoterapeuter."
(Frå "Kjærlighetens bøddel" av Irvin D. Yalom)

Følelsen av intimitet

Irvin D. Yalom, kjent psykoterapeut og forfattar,Palo Alto i California, vil med si siste bok – ”Terapiens gave”, som i desse dagar kjem på norsk, vise andre terapeutar og oss alle kva som skjer, og etter hans meining bør skje, i terapirommet mellom pasient og terapeut. Og noko av det første han ber om er at pasienten fortel i detalj om korleis kvardagen er.

"Jeg passer på at alt blir nevnt, iberegnet spise- og søvnvaner, drømmer, fritid, vanskelige og gledelige øyeblikk, de nøyaktige oppgavene på jobben, alkhol- og pillevaner, lesning, film og TV-favoritter. Jeg lytter til mange ting: spisevaner, estetiske preferanser, fritidsaktiviteter. Spesielt hører jeg etter hvilke personer som finnes i mine pasienters liv. Hvilke ansikter ser de vanligvis? Hvem snakker de med i telefonen eller har samtaler med i løpet av uken? Hvem spiser de sammen med?
Undersøkelsen av små detaljer i pasientens liv fører ikke bare til et rikt materiale man ellers ofte ville gått glipp av, men også til at terapeut og pasient raskere knyttes til hverandre. For slike intense samtaler om bitte små daglige aktiviteter øker raskt den følelsen av intimitet som er så nødvendig i forandringsprosessen.

Svært mange har problemer med nærhet, og får hjelp i terapi ved å erfare et nært forhold til terapeuten. Derfor er ingenting viktigere for meg enn å ta godt vare på og pleie mitt forhold til pasienten, og jeg er omhyggelig oppmerksom på alle nyanser i vår måte å forholde oss til hverandre på. Ser pasienten fjern ut i dag? Konkurranselysten? Hører han ikke på kommentarene mine? Benytter han seg i det stille av det jeg sier, men nekter å erkjenne min hjelp? Er hun overdrevent ydmyk? Underdanig? Uttrykker hun protest eller uenighet for sjelden? Distansert eller mistenksom? Opptrer jeg i hans drømmer eller dagdrømmer? Hvilke ord bruker hun i fantasisamtalene med meg? Alt dette ønsker jeg å vite, og mer til. Vi må vise at vi er villige til å gå inn i et dypt og nært forhold til vår pasient, en prosess som krever at vi er eksperter på å trenge inn til den beste kilden av pålitelige data om vår pasient som finnes – våre egne følelser."
(Frå ”Terapiens gave” av Yalom)


Finn Skårderud

Pass deg for diagnoser

Finn Skårderud, psykiater, psykoterapeut og forfattar av bøker som ”Uro” og ”Sultekunstnerne”, er i mangt på same bølgelengde som Yalom – han har heller ikkje sans for den fjerne terapeuten. Yalom og Skårderud deler også ei bekymring om at psykoterapien skal bli ramma av kravet om kort og lett og oppskriftsmessig behandling – og Yalom har eit råd til kollegene sine: unngå diagnoser – det hender dei er nyttige, men oftare forstyrrar dei.


Smerte og kjedsomhet

Yalom seier at fleire menneske enn terapeutar ofte er klar over, søkjer terapi på grunn av spørsmål om meining i livet. Jung fortalde at ein tredel av hans pasientar konsulterte han av denne grunnen. Pasientane set ulike ord på det dei føler, til dømes:
"”Det er ingen sammenheng i livet mitt” - ”Jeg har ingen lidenskapelig interesse for noe” - ”Hvorfor lever jeg? Hva er hensikten?” – ”Livet må helt sikkert ha en dypere mening” - ”Jeg føler meg så tom – å se på TV hver kveld får meg til å føle at livet mitt er meningsløst, til ingen nytte” – ”Selv nå i en alder av femti år vet jeg ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor”.
Filosofen Schopenhauer sa at viljen selv aldri blir tilfredsstilt – så snart et ønske er oppfylt, dukker et annet opp. Av og til kan det finnes et lite pusterom, en flyktig stund av tilfredsstillelse, men disse blir straks forvandlet til kjedsomhet. Han sa: ”Hvert eneste menneskeliv kastes fram og tilbake mellom smerte og kjedsomhet. ”
I motsetning til min tilnærming til andre eksistensielle spørsmål – død – ensomhet – frihet,finner jeg det best å nærme meg meningen med livet indirekte. Det vi må gjøre, er å la oss oppsluke av en av mange mulige meninger. Det er engasjementet som teller, og vi terapeuter kan yte best hjelp ved å identifisere og hjelpe til å fjerne hindringene for engasjement. Spørsmålet om mening i livet er, som Buddha lærte, ikke et oppbyggelig spørsmål. Man må senke seg ned i livets elv og la spørsmålet drive vekk."
(Frå ”Terapiens gave”)

Du har ansvaret for ditt liv?

Yalom er på sitt strengaste når han skriv om ansvar - han ser nok gjerne at ikkje berre pasientar tar inn over seg dette:

"Så lenge pasientene hardnakket tror at deres største problemer skyldes noe utenfor deres kontroll – andre menneskers handlinger, dårlige nerver, urettferdigheter på grunn av sosial klasse, gener – er det begrenset hva vi terapeuter kan tilby. Hvis vi håper på en mer dyptgripende terapeutisk forandring, må vi oppmuntre våre pasienter til selv å ta ansvar – det vil si å skjønne hvordan de selv bidrar til sin ulykke. Terapeuten kan si omtrent følgende: ”Selv om nittini prosent av de forferdelige tingene som skjer med deg er andres feil, ønsker jeg å se på den resterende ene prosenten – den delen som er ditt ansvar. Vi må se på din rolle, selv om den er svært begrenset, fordi det er der jeg kan være til størst hjelp.”
Å ta ansvar er et viktig første skritt i den terapeutiske prosessen. Når mennesker først innser sin egen rolle i å skape sitt livs elendighet, forstår de også at de, og bare de, har makt til å forandre denne situasjonen."
(Frå ”Terapiens gave” )

Nietzsche og Breuer: det kunne ha skjedd

Irvin Yalom har skrive mange bøker – blant dei mest kjende er ”Kjærlighetens bøddel”, ”Mamma og meningen med livet” og ikkje minst romanen romanen ”Da Nietzsche gråt”. Yalom fortel frå kontoret sitt i Palo Alto i California at han nyleg har fått stort nytt når det gjeld ”Da Nietzsche gråt” – der lar Yalom Joseph Breuer, ein av Freuds læremeistrar, og filosofen Nietzsche møte kvarandre i eit tenkt terapeutisk forhold. Nå viser det seg at han var nærare sanninga enn han ana: Det er kome for ein dag brev mellom venner av Nietzsche som viser at det vart arbeidd for at Friedrich Nietzsche, psykisk sjuk, skulle reise til Wien og få behandling av Joseph Breuer. Det kunne ha hendt – men dei rundt Nietzsche meinte han var for dårleg til å reise. Breva skal nå inn som etterord i neste opptrykk av romanen, som har vore ein bestseljar i fleire land.

Av Astrid Brekken


På livet laus, NRK P2, søndag 30. mars og torsdag 3. april 2003

Siste saker:
Siste saker:

 
Søk i NRK Nettradio
Banner Redaksjonen
PÅ LIVET LAUS
Sendetider i P2:
Søndager kl. 8.30
Torsdager kl. 14.30 (R)
KOLOFON
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
På livet løs
Tlf: 23 04 88 64
Faks: 23 04 74 70
10 SISTE PÅ LIVET LAUS
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no