skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
toppbanner_livet3
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > På livet laus Sist oppdatert 15:52
 

BARN – eller ikkje barn?

Kvinner går gjennom eld og vatn for å få barn. Kvinner seier også nei til barn. Tida vi lever i talar med to tunger om verdien av barn.

Publisert 24.01.2003 16:49. Oppdatert 01.07.2003 13:35.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
- Jeg kom fra en familie med mange barn, og var aldri i tvil om at jeg selv ville ha mange barn. Jeg har et tett forhold til min egen mor, og ville gjerne gitt videre det verdifulle i det til en datter, for eksempel.
Men Johanne Sundby fekk ikkje barn.

I 2002 fødde norske kvinner færre barn enn året før, og da tyt redsla for låge fødselstal straks fram. Kanskje er presset på kvinner til å føde barn sterkare enn nokon gong.
Men merkeleg nok, midt i dette kjem ein piskesnert frå dei som planlegg for framtida: i forslaget til ny pensjonsordning har dei tenkt kassere besteårsregelen, nå skal alle år telle likt. Det vil ramme kvinner sterkt, for det er dei som arbeider deltid.

Kroppen svikta

Johanne Sundby er lege og forskar ved Samfunnsmedisinsk institutt, Universitetet i Oslo,
- Det at det ikke kom barn når jeg ønsket det, var veldig overraskende. Og da begynte jeg å forske på barnløshet, i stedet for å sette meg ned og gruble over min egen skjebne, ville jeg heller prøve å finne ut hva barnløshet skyldes og hva det gjør med folk. Men jeg ble veldig skuffet over at kroppen sviktet meg sånn, og at man ikke får til noe som skal være så lett.

Hanne Sundby adopterte sonen til ektemannen sin, for mor til det barnet var død. Men ho ville gjerne hatt fleire barn, og prøvde å adoptere. Men da var det ingen mann i bildet, og som einsleg fekk ho ikkje adoptere – lova som gjev einslege høve til det, kom først i 1998.

Adopterte før det var lov

Men Hanne Fjelstad, pedagog og sivilagronom, godtok ikkje reglane for adopsjon Norge hadde fram til 1998. På den vakre garden hennar i Moelv nord for Hamar tek ho i mot i eit kjøkken som fortel at her bur eit menneske som har mange jarn i elden – og som har barn:

- Jeg har adoptert som enslig, det første barnet fikk jeg fra Polen i 1995, og etter at den nye loven trådte i kraft, fikk jeg adoptere et barn til fra Polen, selv om jeg da var blitt litt over 45 år, som er grensen for å få adoptere. Det jeg gjorde i 1995 var i full forståelse med polske myndigheter, og jeg fikk ikke problemer i Norge.
Fjelstad er stiftar og leiar av Enestående adoptanters forening, som har omkring hundre medlemer, av dei er det to menn, den eine mannen er nå i gang med å adoptere.

Reglar ute av takt med verda

Både Hanne Fjelstad og Johanne Sundby er klare i sitt syn på at det som er viktig for eit barn er å ha ein vaksen, ung eller gamal, mann eller kvinne, som går hundre prosent inn for det barnet. Kravet om to foreldre er for strengt for den verda vi lever i. Sundby som også har forska på barnløyse i andre delar av verda, seier at til dømes i India, der dei iblant tar livet av jentebarn, er adopsjonsreglane strenge, fattige kan ikkje adoptere.

Provokasjon å seia nei til barn

Kvinner som seier nei til barn er ikkje mange, og dei går virkeleg motstraums i eit samfunn der godt over 90 prosent får barn eller adopterer. Tove Fjell, førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, har forska på kven dei barnfrie er. Ho meiner det er viktig med eit nytt ord på kvinner som virkeleg ikkje ynskjer å ha barn, for dei er ikkje barnlause – i det ordet ligg eit sakn. Og kanskje synest Tove Fjell dei treng forsvarast?
- Stigmatiseringen kvinner som ikke ønsker barn opplever i arbeidslivet og i familien, kan tolkes dit at barnfrihet er provoserende. Fødepresset er sterkt, og med den medisinske assistansen en nå kan få for å bli gravid, er det vanskeligere også for de ufrivillig barnløse å slå seg til ro med at de ikke har barn. Det samme gjelder lesbiske og homofile.

Når yrke hindrar barn

Dei fleste norske kvinner føder altså barn – kvinner med låg utdanning føder flest barn, og interessant nok er det kvinner som har vald kunstnarlege og estetiske yrke som føder færrast barn hos oss. Men skilnadene er ikkje slåande mellom ulike yrkesgrupper her i landet, medan til dømes i USA føder kvinner med inntekt i øvste skikt berre halvparten så mange barn som gjennomsnittet. I ei bok som kom i fjor –”Creating a Life, Professional Women and the Quest for Children”, hudflettar Sylvia Ann Hewlett det amerikanske samfunnet og arbeidslivet for ikkje å leggje til rette for at det skal vera råd å gjera ein innsats på høgt nivå og samstundes ha barn. Ho skriv: ”Det er ein smertefull løyndom der ute: Mellom tretti og førti prosent av amerikanske kvinner i øvste inntektsgruppe har ikkje barn. Og stort sett har dei ikkje ynskt å vera barnlause.”

Hundespann

Johanne Sundby har skaffa seg ein hobby som både krev omsorg og tid: ho har ti hundar og køyrer konkurranse, samt at ho arrangerer turar for barn med hundeslede og overnatting i telt i vinterskogen. Og ho har tisper som får avkom:
- Jeg har nettopp avviklet et hvalpekull som jeg har fått plassert hos hyggelige mennesker som jeg tror kan gi god omsorg. Jeg er minst like streng som adopsjonsformidlere når det gjelder det!


Av Astrid Brekken

På livet laus, NRK P2, søndag 26. og torsdag 30. januar 2003

Siste saker:

 
Søk i NRK Nettradio
Banner Redaksjonen
PÅ LIVET LAUS
Sendetider i P2:
Søndager kl. 8.30
Torsdager kl. 14.30 (R)
KOLOFON
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
På livet løs
Tlf: 23 04 88 64
Faks: 23 04 74 70
10 SISTE PÅ LIVET LAUS
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no