skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
P2-teatret_toppbanner_3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > Radioteatret > P2-teatret Sist oppdatert 11:30
 

Hvem er Keiser Julian?

Hvem er han, denne unge mannen, Julian, som Ibsen foreteller om i Keiser og galileer? Her er litt hjelp til å forstå hovedpersonen i Keiser og galileer.

Publisert 31.01.2003 09:50. Oppdatert 03.02.2003 12:07.
SE OGSÅ:
ALT OM:
Sverre Solberg

Format

For for første: Han har format. Som Brand og Peer Gynt er han eslet til en blinkende knapp på verdenvesten, men noe i ham er så skadet med så mye motkrefter - at hempen glipper.

En sammensatt person

For det andre er han meget sammensatt. Han rommer motsetninger som sprenger ham – så mye at ikke engang hans skaper Henrik Ibsen klarer å holde ham sammen. Han er den engstelige, livsfjerne bokormen som blir hærfører av dimensjoner med mot som langt overgår de profesjonelle krigernes. Han er en veltalenhetens mester som snarrådig snakker seg ut av arrestasjon og henrettelse, men som blir forunderlig primitiv, ureflektert og tafatt i senere konfrontasjoner. Han er asketen som lengter etter liv og plutselig er forfengelig langt over i det narraktige. Hans seksualitet er en gåte. Han er en ydmyk folkets tjener - samtidig har han storhetsforestillinger så grandiose at de grenser mot de patologiske.

Et gyldent fengsel

For det tredje har Ibsen gitt ham en bakgrunn som gjør alt dette både forståelig og sannsynlig. Det skjelsettende skjer i Julians liv da han er seks år: Hans onkel, keiser Konstantin den store, dør, og da bryter helvete løs. Julians far, mor og storebror blir drept. Han selv får leve videre – men på nåde. Den som har makt og myndighet over ham i oppveksten, er morderen – hans fetter, keiser Konstantios. Julian er er potensiell trussel mot makten bare ved å være til. Hver kveld tenker han at denne dagen har kanskje vært hans siste. Han har muligens noe gode år i Kappadokia i tidlige tenår, men fortsatt under oppsikt og innestengt i et gyldent fengsel.

En utvalgt

Så møter vi ham hos Ibsen første gang i Konstantinopel. Han er 19 år, vettaskremt, gjort narr av, mobbet, misforstått.

Det er ikke vanskelig å forstå at han på baksiden av denne forferdelig belastende oppveksten er en drøm om å være utvalgt. At han lever på minner om en mor som drømte at hun fødte en helt, Akillevs, da hun fikk ham. Julian har den samme grandiositeten som Brand og Peer Gynt

– ”bare vent til jeg får gjort, noe riktig, riktig stort.”

Og det store må være så enormt for at regnestykket skal gå opp.

Frysende ensomhet

Det som gjør direkte vondt når vi jobber med Julian-skikkelsen, er å leve seg inn i hans frysende ensomhet. Alle vil bruke ham som frontfigur for sine saker – keiseren, Agathon, Libanios, Gregor og Basilios – de vil ha ham ut i krigen for kjempe mot løver og hedninger og dumhet og allemannere – men ingen vil støtte ham eller følge ham. Julian ber gang på gang – følg meg! Men alle skal de hjem til sine – de har syke foreldre og trengende søsken. Julian har ingen – absolutt ingen. Hans barndomsvenn Agathon blir hans dødsfiende som dreper ham til slutt. Hans gode studiekamerater avviser ham straks Julian går utenfor allfarvei – de blir også hans dødsfiender.

Kjærligheten

Han elsker en kvinne, Helena – og tror hun elsker ham – men så får han vite at hun forakter ham og er gravid med en kristen prest. Før hun blir myrdet.

Den eneste Julian knytter seg til over lengre tid, er mystikeren Maximos – som en slags farsskikkelse. Julian ber hele tiden om trygghet, om sikre tegn - men Maximos er i realiteten den mest forvirrede av dem alle – også han er ute etter å bruke Julian- til få posisjon og få sin virkelighet bekreftet. I alt dette misunner Julian de kristne deres varme, ivaretagende fellesskap, men han kan ikke slutte seg til det, for kristentroen er forbundet med alt han er skremt av, alt han er rasende på og alt han må fri seg fra.

Han har ikke noe enkelt voksenliv foran seg.

Carl Henrik Grøndahl

Siste saker:

 
Radioteatret går løs på monstret
Fruen fra havet
10 SISTE RADIOTEATER
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no