Nidarosdomen klar til fest

Både på vestfronten og inne i Nidarosdomen henger kongehoder skåret i stein.
-De viser kongenes betydning for domen og omvendt, sier seksjonssjef i Nidarosdomens restaureringsarbeider, Tove Søreide. Hun gir oss innblikk i århundrers gang og kongelige fester:

-Dette er jo gravkirken til Olav den hellige og selv om Bergen hadde noen tidlige kroninger, er Nidarosdomen kongekirka i Norge. Kong Olav ble signet her i 1958 og det var også han som bestemte at riksregalene skulle plasseres her, sier Søreide.

Kroningskirke

De første kroningene i Nidarosdomen var på 1400-tallet, under Kalmarunionen med Danmark og Sverige. Problemet var at svenskene holdt på en konge og danskene på en annen og de ble sendt hit i tur og orden. Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, ble det slått fast at Nidarosdomen skulle være kroningskirke.

Storslagen fest

Den første grunnlovskroningen i unionstiden var i 1818. Da måtte svenskekongen krones både her og i hjemlandet. I Trondheim ble det en stor nasjonal. Kong Carl Johan kom i hest og vogn med 100 svenske gjester. Det ble laget en portal på Torvet ,og da kongen skulle spasere til Stiftsgården, gikk det hvitkledte damer foran han for å strø blomster på hans veg. På kroningsdagen spaserte han fra Stiftsgården og til Nidarosdomen på en gangsti av tre, bygd for anledningen i fire meters bredde.

Neste kroning var 5. august 1860. Da ble det bygd opp hus for hundretalls middagsgjester og det var stor festivitas. En svensk korrespondent skildrer dette, og legger til at han ikke minst er imponert over de klimatiske forholdene. For de svenske gjestene hadde med seg pels til bruk i den trønderske høsten.....

Lars Erik Skjærseth,
NRK Sør-Trøndelag tirsdag 26. mars 2002