Kommunestyrevalg

Av NRKs politiske medarbeider Geir Helljesen

Grimstad kommunestyre

De som hadde stemmerett i hver enkelt kommune valgte medlemmene av de to forsamlingene. Bare menn hadde stemmerett.

Valgperioden var fire år, men halvparten av medlemmene skulle skiftes ut hvert annet år, og nye medlemmer velges. Valgene ble holdt til forskjellig tid på året i byene og landdistriktene.

Hvert fjerde år

I 1896 ble det bestemt at hele kommunestyret skulle velges samtidig og det skulle holdes valg hvert tredje år. Fra da av skulle formannskapets medlemmer velges av og blant medlemmene av bystyret og herredsstyret. Fortsatt var det forskjellig valgdag for byene og landdistriktene. Nå ble det også åpnet adgang for forholdstallsvalg.

Viktige datoer

I 1910 ble det innført alminnelig kommunal stemmerett for kvinner.

I 1921 ble det vedtatt nye kommunestyrelover for by- og landkommunene. De avløste formannskapslovene av 1837. Valgreglene ble tatt inn i de nye lovene.

I 1925 ble det så vedtatt en lov om kommunestyrevalg. Med en del endringer gjaldt denne loven fram til 1985.

I 1932 ble det bestemt at kommunestyrevalgene skulle avholdes på en og samme dag over hele landet.

I 1939 ble valgperioden endret fra tre til fire år.

I 1967 ble stemmerettsalderen senket til 20 år, mens den i 1978 ble senket til 18 år, slik den er nå.

Opp gjennom årene har reglene om kumulering (tilleggsstemmer), stryking og slengere ( føre opp kandidater fra en annen liste) blitt justert en rekke ganger. Senest foran årets valg er det gjort endringer i disse bestemmelsene.

Utenlandske borgere

I 1978 ble det bestemt at nordiske statsborgere som har bodd fast i Norge i minst tre år skal få stemmerett. I 1983 ble denne adgangen utvidet til å gjelde alle utenlandske statsborgere som har bodd fast i Norge i minst tre år.

I 2003 vedtok Stortinget en rekke endringer i valgloven som bl.a. gir velgerne større innflytelse på personvalget både ved kommunevalget og fylkestingsvalget. Det ble også innført forbud mot å stryke kandidater.

SV og Venstre har talt for at det skulle gjøres forsøk med 16 års aldersgrense ved lokalvalgene. Dette har ikke fått flertall i Stortinget.

Lokale folkeavstemninger

Et kommunestyre står fritt til å avholde en rådgivende folkeavstemning i et hvilket som helst spørsmål. Kommunestyret må selv ta stilling til om det skal anse seg bundet av resultatet av folkeavstemningen eller ikke. Et kommunestyre kan imidlertid ikke fraskrive seg plikten til å treffe beslutning.

Spørsmål om kommunesammenslutninger har vist seg å være et populært emne å ta opp i en folkeavstemning.