| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Sport > Meisterskap > Sydney 2000 > Fakta > Sportsgrener | Oppdatert 08.02.2001 15:40 |
| Seiling Publisert 06.09.2000 19:53
Sydney-lekene vil skille seg fra tidligere leker der seilingen som regel har foregått hundrevis av kilometer fra vertsbyen. Seiling ble olympisk gren i Paris i 1900. Siden den gang har sporten utviklet seg, og stadig flere klasser har kommet til. I Sydney arrangeres det elleve øvelser med ni forskjellig båtklasser. Norge deltar i soling, 49er, 470 og laser. Seilasene faller inn i to kategorier: Flåteseilas og matchseiling. I flåteseilas seiler alle deltagerne mot hverandre i én regatta, mens matchseiling vil si at to og to båter konkurrerer mot hverandre. Matchseiling forekommer bare i Soling-klassen, og da bare etter innledende flåteseilaser. De seks beste solingbåtene fra innledende flåteseilaser går videre til matchseiling. RegleneReglene i flåteseilas er enkle: Den som kommer først over målstreken vinner. Det seiles flere runder i en regatta. Poeng utdeles ifølge seilernes plassering etter hver runde. Førsteplass gir ett poeng; andreplass to poeng osv. Den som har lavest poengsum etter endt regatta får gullmedaljen. Båtene seiler 11 runder (bortsett fra 49er –båtene som seiler 16). Etter fem runder, strykes det dårligste til hver båt. Etter ni runder, strykes de to dårligste resultatene. I matchseiling (bare for soling) er taktikk en viktig del av gamet. Her dreier det seg om å få den konkurrerende båten til å begå feil slik at denne pådrar seg straff i form av f. eks. en 360. Banen angis av bøyer som seilerne må holde seg utenfor. Hvis en båt berører en bøye, får båten en ”strafferunde” i form av en såklalt 360. Dvs. at båten må seile en 360 graders sirkel før den kan fortsette. I seiling kan nasjonene bare stille én båt per klasse. |
     
08.09.2000 12:33 Sportsgrenene |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 02.01.2009 17:52 |
