OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Fakta-Sportsgrener

Her er du: NRK > Sport > Meisterskap > Sydney 2000 > Fakta > Sportsgrener

Oppdatert 08.02.2001 15:40

FAKTA

SPORTSGRENER

 

Bryting

Publisert 06.09.2000 19:14

Da de moderne olympiske leker ble arrangert i 1896 anså arrangørene at bryting var så historisk viktig at øvelsene fikk hovedfokus i lekene.

Åtte år senere fikk den klassiske, gresk-romerske brytingen selskap av fribryting. Fribryting skiller seg fra den klassiske ved at man i fribryting har lov til å bruke bena for å få motstanderen i bakken. Fribryterne har også lov til å holde motstanderen fast under livet, i motsetning til i klassisk bryting der man bare kan holde en motstanders overkropp.

Reglene


Det finnes et utall regler brytere må underkaste seg. Neglene kan ikke være for lange; dette sjekker dommerne. De må også være helt tørre; de har ikke lov å smøre seg inn med midler som hjelper dem å smette ut av motstanderens grep. De har heller ikke lov å ha på seg ringer eller andre gjenstander som kan skade motstanderen. Til og med skjegget er gjenstand for dommernes overvåkende blikk. Gammelt, mykt skjegg tillates, men stikkende todagersskjegg vil ikke bli godtatt; barbering er altså en viktig del av forberedelsene.

Målet både i fri og klassisk bryting er å trykke motstanderens skulder i bakken så lenge at man kan si at en bryter har kontroll over den andre. Dette fungerer på samme måte som knock out i boksing og avlsutter automatisk en brytekamp.

En bryter kan også vinne på poeng. Bryterne oppnår poeng underveis ved å utføre forskjellige typer grep og kast.

En brytekamp deles opp i to omganger á tre minutter.


 
 
SØK

Gjensidige Nor
Nettradio høyre riktig
Vær_høyre
Redaksjon 21
Wap_høyre
Petre_høyre
10 SISTE SPORTSGRENER
08.09.2000 12:33
Sportsgrenene

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 17:52