Oppsplitting av Irak?

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

I mangel av noe annet spiser som kjent fanden fluer. I mangel av virkelig positive nyheter griper amerikanske og irakiske myndigheter til det minste halmstrå av håp. Det faktum at folkeavstemningen skjedde uten de store terroristangrep som ved parlamentsvalget i januar og som har preget Irak senere, har også fått enkelte vesteuropeiske og amerikanske aviser til å se et lys i enden av tunnelen. President George W. Bush var som ventet begeistret: "Dette er en svært positiv dag for det irakiske folk".

Store ringvirkninger uansett

En irakisk kvinne viser at hun har stemt ja i folkeavstemningen om Iraks nye grunnlov. (Foto: Karim Sahib/AFP/Scanpix)

Naturligvis skal man være glad for at det går noen dager uten at terroristene dreper uskyldige sivile, ikke minst kvinner og barn. Man skal være temmelig ekstrem for å ønske terroristene suksess. Går det fra vondt til verre i Irak, får det negative ringvirkninger i store deler av Midtøsten, og det vil skade ikke bare USA og Storbritannia, men også resten av NATO.

Mangel på realisme

Men man skal likevel være realistisk, og det har ikke vært den mest påfallende egenskap til president George W. Bush og hans forbundsfeller. En ting er at begrunnelsene for invasjonen ble avslørt som usannheter fra ende til annen. Noe annet er at Pentagon med forsvarsminister Donald Rumsfeld i spissen totalt undervurderte det styrkebehov de hadde etter at selve invasjonen var gjennomført. Rumsfeld har vært mer opptatt av å bli omfavnet av sin forhenværende norske kollega, Kristin Krohn Devold, enn å lytte til fagfolk i sitt eget departement eller i CIA og det amerikanske utenriksministerium. Den mannen som Krohn Devold ga attesten "glitrende intelligent", har påført sitt land større skader i form av falne, økonomiske uttellinger og tapt prestisje enn noen forsvarsminister siden Vietnam-krigen. Men i motsetning til Rumsfeld har Robert McNamara, USAs forsvarsminister under Vietnam-krigen, åpent og ærlig innrømmet sin brøde, riktig nok mange år for sent.

Hva gjør sunnittene?

En irakisk politimann vokter stemmeurner i den sunni-dominerte byen Falluja. (Foto: Mohammed Khodo/AFP/Scanpix)

Realisme tilsier at man ikke straks henfaller til optimisme, selv om folkeavstemningen ble avviklet i noenlunde ordnede former, og det altså ser ut til å bli et flertall for den nye grunnloven. Resultatene foreløpig er uoffisielle. De endelige resultater vil foreligge først over helgen. Men selv om de to største folkegruppene, sjia-muslimene og kurderne, støttet massivt opp om den nye grunnloven, gjenstår det å se hva sunnittene har gjort. Det ble tatt som et positivt tegn at ett av de sunnittiske partier ga opp sin boikott av den nye grunnloven, men flertallet av sunnittene har antagelig sagt nei, dersom de i det hele tatt har stemt.

Sunnittene utgjør bare 20 prosent av Iraks befolkning, men var den folkegruppe Saddam Hussein støttet seg til. De var herskerklassen. Dette har de fått svi for. Men samtidig skal man ikke glemme at sunnittene har stått for et enhetlig og samlet Irak, mens sjia-muslimene og særlig kurderne har arbeidet for en mer desentralisert og løsere statsform. I virkeligheten er irakisk Kurdistan et selvstyrt område der sentralregjeringen i Bagdad ikke har noen som helst innflytelse. Kurderne vil uansett holde på det de har vunnet, og gjøre alt for å kurdisere de oljerike områder som Saddam forsøkte å arabisere.

Et prestestyre

En sjiamuslimsk mann i det fattige Sadr-distriktet i Bagdad viser sin støtte til storayatolla Ali al-Sistani etter å ha stemt ja i folkeavstemningen. (Foto: Ahmad al-Rubaye/AFP/Scanpix)

Sjia-muslimene i sør sitter også på enorme oljeressurser, og de har utviklet et delvis selvstyre, selv om de også satser på sentralregjeringen og parlamentet i Bagdad. Riktignok har sjia-muslimene måttet gi noe etter, blant annet blir ikke den nye irakiske grunnloven så religiøst preget som de ønsket. Men i realiteten har de innført sharia-lover i de områder de kontrollerer. Det er langt på vei blitt et prestestyre, og forbindelsene med ayatollaene i Iran er nære på tross av amerikanske protester. Den nye grunnloven vil antagelig styrke denne utviklingen. Derfor er det mange anerkjente Midtøsten-eksperter, blant annet Financial Times' Roula Khalaf, som mener at et nei til grunnlovsforslaget ikke ville være noen katastrofe. De peker på at den nye grunnloven inneholder bestemmelser som i realiteten vil føre til en oppsplitting av Irak. I lengden ville et føderalt system kanskje være det beste, men slik sjia-muslimene har presset på, oppfatter sunnittene dette som et bevisst forsøk på å splitte opp landet.

Liten grunn til optimisme

For amerikanerne er det viktig å komme videre med den politiske prosess som skal gjøre det mulig å begynne tilbaketrekkingen av deres styrker. Den nye grunnlov skulle være et skritt i den retning. Men ingen kan i dag si hvordan sikkerhetssituasjonen vil være etter valgene i desember, for ikke å tale om høsten 2006 da tilbaketrekkingen skulle starte. Så selv om sunni-muslimene ikke klarer å stanse grunnlovsforslaget, noe de i teorien kan gjøre dersom de får et nei-flertall på minst 67 prosent i tre av de 18 provinser, så er utsiktene for en fredelig utvikling i et samlet Irak ikke særlig store.

President Bush i videokonferanse med amerikanske soldater fra 42. infanteridivisjon, stasjonert i Tikrit i Irak. (Foto: Larry Downing/Reuters/Scanpix)