Pluss og minus i Afghanistan

Av Jahn Otto Johansen

På plussiden kan følgende anføres:

Ca fire millioner flyktninger er vendt tilbake. Landet har nå 72 sykehus, klinikker og helsesentra, og fra Kabul til Kandahar går det en moderne motorvei, bygd med vestlig hjelp.

Politisk var det en betydelig suksess at to valg kunne avvikles med høy valgdeltagelse og med et imponerende fremmøte av kvinner. I presidentvalget stemte vel 70 prosent av de stemmeberettigede, og det ville ha vært bra selv i gamle demokratiske land. 42 prosent av de som møtte frem til valgurnene, var kvinner. I parlamentsvalget var deltagelsen mindre, 53 prosent, men også her stemte mange kvinner - 43 prosent.

På plussiden: President Hamid Karzai åpner motorvegen til Kandahar. Foto: Scanpix/AFP.

Bedre for kvinner og skolebarn

I Kabul kan kvinner stort sett gå fritt omkring i gatene, stadig flere barn går i skole og det er etter hvert kommet betydelig næringsvirksomhet. I hovedstaden ser man også resultatene av den store hjelpen utenfra.

Men som korrespondentene til The Guardian og andre vestlige medier kan rapportere, strekker ikke president Hamid Karzais kontroll seg stort lenger enn til murene rundt Kabul, og om natten er også den godt bevoktede hovedstaden en øde by.

Desto lenger sørover og vestover man kommer, jo mindre er Kabuls kontroll. I grenseområdene til Pakistan pågår det stadig kamper. I størstedelen av Afganistan er det er alminnelig lovløshet, og krigsherrene (war lords) bestemmer.

Krigsherren Rashid Dostum er forsvarsminister. Foto: Scanpix/AP.

Egenrådige krigsherrer

Noen av disse krigsherrer har Karzai tatt inn i regjeringen, som den uzbekiske Abdul Rashid Dostum som forsvarsminister og ”Herats løve”, Ismail Khan, som energiminister.

De fleste iakttakere mener at disse har fått mer makt enn de har gitt fra seg. Sentralregjeringen har ikke noe den skal ha sagt ute i deres ”kongedømmer”. Der er det krigsherrene som bestemmer.

Narkotikautfordringen

Et spesielt problem er narkotikadyrkingen som er viktig for økonomien mange steder.

På minussiden: Osama bin Laden er fortsatt på frifot. Foto: Scanpix/AP.

Opiumsdyrkingen gikk ifølge den offisielle, men neppe helt pålitelige statistikk tilbake med 20 prosent i 2005, men til gjengjeld steg heroinhandelen med syv prosent og fortsetter å stige. Opium står for over halvparten av Afganistans bruttonasjonalprodukt.

Mange av de europeiske land som har soldater i den internasjonale ISAF-styrken, som NATO nå har ansvaret for, er i et dilemma. Deres soldater har ordre om ikke å gripe inn overfor opiumsdyrkingen, men samtidig er det nettopp heroin fra Afganistan som skaper så store problemer i de europeiske storbyer.

For tyskerne blir det meningsløst at de skal ha så mange soldater i Afganistan samtidig som toll og politi kjemper en fortvilet kamp mot heroinen hjemme. Det dør flere ungdommer av heroin i Tysklands storbyer enn tyske soldater i Afganistan.

Høy barnedødelighet

Selv om mange sykehus er gjenoppbygd og det er kommet klinikker der kvinner kan få behandling, så er helsetilstanden fortsatt bekymringsfull.

Barnedødeligheten er den fjerde høyeste i verden, og det skyldes mangel på sikkert drikkevann og elendige sanitære forhold. Bare 13 prosent av afganerne har adgang til sunt drikkevann, folk gjør fra seg over alt og ikke mer enn seks prosent har elektrisk strøm.

Dette er klassiske u-landsproblemer, men i Afganistan har krigen ødelagt mye av det som tidligere var bygd opp.

Alvorlig sikkerhetssituasjon

Sikkerhetssituasjonen er ifølge sjefen for den viktigste amerikanske etterretningsorganisasjon, Defence Intelligence Agency (DIA), generalløytnant Michael Maples, verre enn noen gang siden 2001.

Det er nå flere Taliban-styrker enn på fire år, og Al Qaida er også blitt mer aktiv. Selv om president George W. Bush under sitt kortvarige Afganistan-besøk nylig slo an optimistiske toner om at Bin Laden og hans menn snart ville bli tatt, så er det foreløpig intet som tyder på at det vil skje.

Ingen kan si med sikkerhet hvor de oppholder seg, på afgansk eller pakistansk side av grensen, men ett er i hvert fall sikkert: Når amerikanske fly slår til mot pakistanske landsbyer og dreper uskyldige, øker dette motviljen mot USA og NATO. Det er nettopp slikt Al Qaida lever på.

Afghanske kvinner er blitt aktive i samfunnslivet. Foto: Scanpix/AP.

Forholdet til Pakistan

President Karzai har anmodet pakistanerne om å være mer påpasselige, men fikk svar på tiltale av president Musharraf:

"Vi forsøker å holde orden i vårt hus, og det bør også han gjøre i stedet for å kritisere Pakistan”.

Det er altså ikke mye hjelp å få fra den kanten. Militærdiktatoren Musharraf er under sterkt press på hjemmebane og kan ikke gå for langt i kampen mot terroristene.

Samtidig tror vestlige etterretning at det er enkelte innen de pakistanske hemmelige tjenester som samarbeider med Taliban og Al-Qaida, liksom pakistanske toppsjefer ga atomteknologi videre til andre land, blant annet Iran. Pakistan er ikke noen hundre prosent partner.

Blir lenge i Afganistan

NATOs øverstkommanderende, general James Jones, er imidlertid mer optimistisk enn DIA-sjefen, men det må han jo være siden det er hans soldater som i fremtiden må bære hovedbyrden.

Ett er i hvert fall sikkert: NATO vil bli stående i Afganistan meget lenge, slik EU har låst seg fast i Bosnia for lange tider fremover. Det vil øke belastningen på de europeiske lands innsatsstyrker, men det ser ikke ut til at folkevalgte som strever med budsjettunderskudd og økende sosiale omkostninger, vil bevilge mer til forsvaret.