NRK.no - Kommentar

SE OGSÅ:

- Rettferdig Irak-resolusjon

ALT OM:

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Men samtidig som FN-resolusjonen endelig er i havn, eksploderer bilbombene og minene som før i Irak.

Kompromissvedtaket i FNs sikkerhetsråd satt langt inne, men det kom til slutt etter at forslagsstillerne USA og Storbritannia måtte gi enda mer og Frankrike gav avkall på sine absolutte krav.

De andre vetomaktene Russland og Kina kunne fra sidelinjen se på at den transatlantiske drakampen gikk mot sin slutt. Tilsynelatende er alle fornøyde.

ENSTEMMIG RESOLUSJON: Kompromissvedtaket satt langt inne. Her diskuterer FN-ambassadørene fra Kina, Frankrike og Tyskland før resolusjonen om Irak ble vedtatt. (AP/David Karp)

Tilbake til FN

Noe annet resultat ville da heller ikke vært til å leve med for verdenssamfunnet.

Før eller senere måtte FN komme inn i bildet igjen etter at Bush-administrasjonen først gav uttrykk for at USA ikke behøvde å bry seg om verdensorganisasjonen.

For så vidt har Washington gjort en veritabel kuvending. De nykonservative som fortsatt sitter med makten i Pentagon jublet ikke, men for utenriksminister Colin Powell og State Departement var det en aldri så liten triumf.

Franskmennene fikk ikke gjennomslag for at den irakiske regjering som kommer etter frie valg, skulle ha veto mot okkupasjonsmaktene.

Paris ville at irakerne selv skulle få bestemme hvor lenge okkupasjonen skulle vare og hva slags aksjoner de amerikanske og britiske styrker skulle få gjennomføre. I stedet gikk Washington med på såkalte «konsultasjoner».

BAKHOLD: Irakiske arbeidere fjerner siv fra kanalene i Bagdad for 3 dollar dagen. Amerikanske styrker tror opprørere tidligere har gjemt seg i kanalene og angrepet passerende kjøretøy. (Foto: Reuters/Ali Jasim)

Innsatt av amerikanerne

Det påfallende var at den provisoriske regjering ikke presset USA på dette punkt, men så er den da også nærmest innsatt av amerikanerne.

Regjeringen består stort sett av eksilirakere, mange av dem, blant annet statsministeren, har hatt nære kontakter med vestlige etterretningstjenester. Det kan bli en belastning i forhold til irakisk opinion.

Vi har tidligere sett hvordan irakiske politikere og klanledere som i utgangspunktet var samarbeidsvillige, ble stadig med USA-kritiske.

Det var en reaksjon på okkupasjonsstyrkenes harde fremferd som førte til store sivile tap og ødeleggelser av religiøse og historiske minnesmerker, og på toppen av dette kom avsløringene av den brutale fangemishandling.

Hvis ikke amerikanerne legger om stilen og Washington rydder skikkelig opp i de væpnede styrker og etterretningstjenestene, kan det bli vanskelig å bevare lojaliteten overfor USA.

Det er det klassiske dilemma enten men kaller Irak «befridd» eller «okkupert».

Bare «snille» militsstyrker oppløses

De klaner og grupperinger som samarbeider med amerikanerne, har sagt de skal oppløse sine militsstyrker. Men det er ikke poenget.

Det var ikke disse som skapte problemer for okkupasjonsmakten, men de styrker som fortsatt er lojale overfor den radikale shiit-lederen al-Sadr.

Det er vanskelig å se hvordan den provisoriske regjering og de nye irakiske styrker som skal bygges opp, skal kunne klara å nedkjempe Sadr-militsen.

Terroren fortsetter

Og alle de andre motstandsgruppene med Al Qaida i spissen fortsetter for fullt sin terroristvirksomhet.

Samme døgn som Sikkerhetsrådet gjorde sitt vedtak, mistet 20 mennesker livet i terrorhandlinger, blant dem flere amerikanske soldater.

Når terroristene kan kjøre helt opp til inngangen til de amerikanske hovedkvarterene og utløse sine bomber, er det ikke snakk om mye sikkerhet.

Det blir et problem for samarbeidsvillige irakiske politikere at terroristene vil forsøke å ta dem i tur og orden uten at amerikanerne og britene kan gi dem skikkelige beskyttelse.

TERROREN FORTSETTER: En rakett bommet med én meter tirsdag på en av disse amerikanske jeepene på veien mot Fallujah, 50 km vest for Bagdad. (Foto: AFP/Mauricio Lima)

Viktig overgang

Det halve året fra overgangen til provisorisk regjering 30. juni blir avgjørende, men aller viktigst blir det som skjer fra januar når en ny regjering skal innsettes og det skal holdes valg.

Innen da må ikke bare den sikkerhetsmessige situasjon forbedres, men det internasjonale samfunn må vise i praksis at det vil gjenoppbygge Iraks infrastruktur som først ble forsømt av Saddam og så ødelagt av invasjonsstyrkene.

Så lenge vann- og el-forsyningene ikke fungerer, sykehusene går for halv maskin og folk ikke opplever noen som helst trygghet i sin hverdag, vil terroristene fortsatte score propagandaseire.

Norges stilling

I dette sivile gjenoppbyggingsarbeidet bør det oljerike Norge kunne bidra så det monner. Det er mer fredsskapende enn å holde militære styrker i Irak.

Men vi unngår neppe at vår utenriksminister og særlig forsvarsministeren vil bruke Sikkerhetsrådets vedtak som en moralsk og folkerettslig begrunnelse for at vi allerede er militært til stede i Irak - FN-resolusjonen har selvsagt ingen tilbakevirkende kraft.

Det er dessuten den gamle historien om jenta som insisterte på at hun fortsatt var jomfru etter at hun hadde mistet dyden.

Norge regnes av USA og av irakere flest blant de «villige», uansett hva den norske regjering sier og statsministeren ærlig mener.

Når president George W. Bush i sin «State of the Union»-tale i vinter eksplisitt regnet Norge med blant de «villige», er det dette utsagn og ikke velmenende forsikringer fra Oslo som blir stående.

(NRK)