EU-parlamentet har i dag vedtatt en lov som tillater lagring av data fra telefon og internett i opptil to år for å bekjempe terror og annen kriminalitet.
Av Jan-Anders Dam-Nielsen og Benny André Johansen
Den vedtatte loven har som formål å gjøre arbeidet for politi og rettsvesen i EU-landene lettere, men som NRK.no/nyheter fortalte deg i forrige uke, kan det tvinge norske teleselskaper til å lagre all datatrafikk.
Telekom-bransjen har samstemt ytret misnøye mot den nye loven, og heveder at tiltaket vil være lite egnet til å fange kriminelle.
Lagrer bare sporene
Det er ikke selve samtalene eller e-postinnholdet som skal lagres, men de elektroniske sporene slike kommunikasjoner legger igjen etter seg. Det vil for telefonsamtaler si både telfonnumrene som ringes til og fra, områdene det ringes i og tidspunktene. For datatrafikk vil de lagrede dataene inneholde IP-adresser og tidspunkt for kommunikasjonen.
For bransjen vil den nye loven føre til et omfattende arbeid hvor et system for lagring må implementeres, slik at alle kunder får sin egen mappe der dataene deres lagres. Alle kostnadene for et slikt arbeide er det telekomselskapene selv som må bekoste, heter det i vedtaket fra EU-parlamentet i dag.
Telenor og Datatilsynet bekymret
Telenor-direktør Berit Svendsen har tidligere uttrykt sin bekymring for forslaget, og mener det kun vil føre til at kriminelle vil bruke telesystemer som ikke omfattes av pålegget.
Også Datatilsynet har vært skeptiske, og direktør Georg Apenes frykter for personvernet når loven nå har blitt realitet.
- I kampen mot terrorspøkelset er vi i ferd med å få en fullstendig uthuling av personvernet, sa han til NRK i forrige uke.
Det nye EU-direktivet skal gjelde fra 2007, og ble vedtatt med 387 stemmer for og 197 stemmer imot da det i dag var oppe til avstemning i EU-parlamentet.
(NRK)