På 1980-tallet kommer den andre store utvidelsen i EF, etter at Danmark, Storbritannia og Irland ble med i 1973. Denne gang er det Spania, Portugal og Hellas som går med.
Av
Benny André Johansen
JANUAR 1981: Hellas blir det tiende medlemmet i EF.
JANUAR 1983: EFs felles fiskeripolitikk etableres, etter seks år med forhandlinger.
JANUAR 1984: Etablering av frihandelsområde mellom EF- og EFTA-landene.
JUNI 1984: Det andre direkte valget til Europaparlamentet.
 |
| Britenes statsminister Margaret Thatcher var imot tettere EF-integrasjon. I bakgrunnen sitter Edward Heath, statsminister da landet ble EF-medlem i 1973. (Arkivfoto fra 1998: AP/Scanpix) |
JANUAR 1985: Jacques Delors blir president i EF-kommisjonen.
FEBRUAR 1985: Grønland går ut av EF, etter at de fikk begrenset selvstyre fra Danmark i 1978.
JUNI 1985: Spania og Portugal blir enige med EF om medlemskapsavtaler.
JANUAR 1986: Spania og Portugal blir medlemmer i EF.
APRIL 1987: Tyrkia søker om EF-medlemskap.
JULI 1987: Enhetsakten (”The Single European Act”) trer i kraft. Den har som mål å opprette et indre marked i EF, fritt for alle indre handelshindringer, innen utløpet av 1992.
JUNI 1988: EF-kommisjonens president Jacques Delors får i oppgave å foreslå en plan for innføring av en økonomisk og monetær union i EF.
SEPTEMBER 1988: Storbritannias statsminister Margaret Thatcher går i en tale i Brugge sterkt imot den stadig tettere integrasjonen i EF-samarbeidet.
JUNI 1989: Det tredje direkte valget til Europaparlamentet.
JULI 1989: Østerrike søker om EF-medlemskap.
SEPTEMBER-DESEMBER 1989: De kommunistiske regimene i Øst- og Sentral-Europa bryter sammen. Det starter med at en ikke-kommunist velges til statsminister i Polen i september, og avsluttes med at Ceausescu-regimet styrtes i Romania i desember.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
