I 1950-årene etableres Kull- og stålunionen, forløperen til det som nå er EU.
Av
Benny André Johansen
MAI 1950: Den franske utenriksministeren Robert Schuman foreslår å legge tysk og fransk produksjon av kull og stål, som er sentralt for krigsindustrien, under en felles myndighet.
OKTOBER 1950: Frankrikes statsminister René Pleven foreslår et europeisk forsvarssamarbeid. Men en avtale om dette, inngått mellom Frankrike, Vest-Tyskland, Italia og Benelux-landene, blir i 1954 avvist av den franske nasjonalforsamlingen.
APRIL 1951: Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg undertegner Paris-avtalen om etablering av Den europeiske kull- og stålunionen. Kull- og stålunionen blir etablert med hovedkvarter i Luxembourg i juli 1952.
JUNI 1956: De seks landene i Kull- og stålunionen starter forhandlinger med sikte på å etablere et felles europeisk marked.
MARS 1957: Roma-traktaten kommer i stand. De seks landene i Kull- og stålunionen undertegner to avtaler i den italienske hovedstaden: Den ene avtalen etablerer Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), den andre avtalen etablerer samarbeid om fredelig utnyttelse av atomenergi, i det som ble kalt Euratom.
JANUAR 1958: EEC og Euratom etableres, og vi får et EF med tre pilarer: Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), Kull- og stålunionen, og Euratom. En EEC-kommisjon settes opp, med hovedbase i den belgiske hovedstaden Brussel.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
