Tidlig på 1960-tallet etableres EFTA, og Norge sender sin første søknad om medlemskap i EEC.
Av
Benny André Johansen
JANUAR 1960: EFTA etableres etter først å ha blitt foreslått av Storbritannia i 1957. EFTA består opprinnelig av Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, Portugal, Sveits og Østerrike.
DESEMBER 1960: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) etableres, med base i Paris. Den erstatter OEEC og trekker også inn Canada og USA.
JANUAR 1962: EEC etablerer en felles landbrukspolitikk.
|
Frankrikes president Charles de Gaulle (t.h.) satte bom for britisk - og dermed også norsk - EF-medlemskap på 1960-tallet. Her møter han Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer i september 1963. (Arkivfoto: AP/Scanpix) |
JULI-AUGUST 1961: Danmark, Storbritannia og Irland søker om medlemskap i EEC.
JULI 1962: Norge søker om medlemskap i EEC.
JANUAR 1963: Frankrikes president Charles de Gaulle kunngjorde på en pressekonferanse i Paris at han ville legge ned veto mot at Storbritannia skulle bli medlem i EF. Også de andre søkerlandene trekker sine søknader.
APRIL 1965: De tre fellesskapene EEC, Kull- og stålunionen og Euratom får felles kommisjon og ministerråd.
MAI 1967: Danmark, Storbritannia og Irland sender igjen søknad om medlemskap i EEC.
JULI 1967: Norge søker igjen om medlemskap i EEC.
DESEMBER 1967: Fortsatt fransk motstand mot britisk medlemskap gjør at det ikke innledes forhandlinger. Den franske motstanden varer til Charles de Gaulle går av som Frankrikes president i 1969. I juli 1969 kunngjør landets nye president, Georges Pompidou at Frankrike ikke lenger er motstander av britisk EF-medlemskap.