Boreavfallet fra Barentshavet kan bli tatt i land og renset i Hammerfest. Flere selskap vil gjøre penger på borekaks fra olje- og gassvirksomheten utenfor Finnmarkskysten.
Av
Eirik Palm
|
Boreriggen "Eirik Raude", skal som bore i Barentshavet i høst. |
Et av dem er Arctic Recovery, men det er slett ikke sikkert de trekker det lengste strået. Selskapet har sendt inn utslippssøknad til SFT. Forretningsideen er å resirkulere avfallet, sier daglig leder John-Kåre Krokene. Han sier teknologien går på å dele boreavfallet opp i fraksjoner, som igjen kan brukes til andre formål.
Trenger oppdrag
Arctic Recovery har levert tilbud på rensing av boreavfallet fra de tre letebrønnene til Hydro og Statoil i høst. Planen er å være igang mot årsskiftet, men mye skal klaffe. For flere vil gjøre penger på boreslam. Dessuten koster det 16 millioner å bygge et renseanlegg, og investeringer krever oppdrag.
- Vi ser det også som viktig generelt for Finnmark og kysten at ting blir gjort på riktig måte, og vi mener vi representerer en litt mer riktig måte å gjøre det på, enn å dumpe det i sjøen, sier Krokene.
Krever håndtering
Minst 13 brønner skal bores i Barentshavet fram til 2006. Ti av dem er på Snøhvitfeltet, hvor SFT har tillatt utslipp av borekaks fram til 1. september 2005. Miljøstiftelsen Bellona har anket tillatelsen, og leder Frederic Hauge krever blant annet håndtering av all borekaksen.
- Det er etter vår mening en selvfølge. Det forbauser oss at SFT og Statoil ikke har lagt opp til samme prosedyrer på de 10 brønnene som skal bores på Snøhvit, sier han.
- Flere muligheter
Norsk Hydro og Statoil prøver ut forskjellige metoder å håndtere borekaksen, metoder som altså KAN bli tatt i bruk på Snøhvit neste år. Men det er slett ikke gitt at Arctic Recovery trekker lengste strået.
- Snøhvit har nå en utslippstillatelse fram til 1. september neste år. På det tidspunktet vil det bli gjort opp ny status for å se om også dette feltet skal komme under de samme reglene som gjelder for letevirksomhet fra og med høsten av. Tas kakset til land, så må vi se hva slags modell og metoder som velges, men her er det flere muligheter i dag, sier informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil.