Oljeboring for dummies

Av Bård Wormdal

Vi skal ta det ganske pent og forsiktig. Det handler altså om å bore for å finne olje og gass. Og da må det være noen som vil det. Statoil, Hydro, det italienske oljeselskapet Agip og gode gamle BP vil. Det er også noen flere.

Men er det ikke nok områder å bore i Nordsjøen der det ikke er mørkt nesten halve året? Stemmer det, men oljeselskapene tenker langt fram. De lurer på hva de skal leve av når hele Nordsjøen er tom. – Men er ikke det veldig lenge til, spør du da kanskje. Jo, men oljenæringen er ei rar næring, ganske ulik mange andre. Det tok nesten 20 år fra gassfeltet Snøhvit ble funnet utenfor Finnmark til Statoil begynte å bygge ut. Ei næring som tenker veldig langt fram i tid. Ei rar næring.

Lite olje

Snøhvit-utbyggingen ved Hammerfest

– Men er det olje i nord da? Godt spørsmål. Det er ikke så mye oljeselskapene har å skryte av så langt. Det er en god slump under havbunnen et stykke ut fra Hammerfest. Goliat, som feltet heter, skal det være mulig å tjene penger på, men det er også det eneste på norsk side.

For ikke lenge siden ble det proklamert kjempefunn utenfor Lofoten, men i andre sammenhenger sier oljeselskapene at kun boring kan bekrefte akkurat det. Rart at det ble kjent ikke lenge før regjeringa skulle si ja eller nei til boring i Lofoten...

Nå kan du få inntrykk av at det er dårlige sjanser for å finne olje. Jeg kan gi deg enda enda et argument i den retning. De aller fleste hullene som har vært boret i nord har vært knusktørre. Det har faktisk vært boret 62 hull siden 1980, og det har kostet 25 milliarder!

Dette kan virke helt idiotisk. Det har likevel en form for logikk. Et viktig bakteppe er at oljeselskapene boret 48 hull i Nordsjøen før den første oljen ble funnet - Ekofisk-feltet. Geologene har de siste årene klødd seg mye i hodet for å finne ut hvor oljen kan være i Barentshavet og utenfor Lofoten. De har fått seg nye datamaskiner, store, med mye fin programvare. De mener å kunne knekke koden.

Store områder

Så er det en annen ting som er ganske viktig. Det er mange som ikke skjønner hvor store områder vi snakker om. Dette kan være litt vanskelig å fatte. Jeg tar det på denne måten: Barentshavet er et hav som har en norsk og en russisk del. Norge og Russland er uenig om hvor grensen skal gå. Området som Norge og Russland krangler om er ei lita flis på et kart over Barentshavet. Flisa er likevel større enn Nordsjøen. Skjønner du poenget? Det er stort område å lete i.

Når jeg sa at det er funnet kun ett drivverdig funn, sa jeg samtidig at det var på norsk side. På russisk side er det gjort mange oljefunn. Både på Kola-kysten og lengre ute i havet. Går du litt lengre øst og på land kan du oppleve det rene Midtøsten med oljerigger så langt øye kan se, og med en oljehistorie lengre enn det Norge kan vise til. Her er internasjonale oljeselskaper på plass, også vårt hjemlige Hydro. Statoil mener en firedel av det som er av olje på jorda er i arktiske områder. Oljeselskapene sikler etter å slippe til i Barentshavet.

Oljerør i Nord-Vest-Russland. Russland er verdens største oljeprodusent.

Politisk hestehandel

Det er den ene siden. Så er det den andre siden: De som er imot oljeboring. Kampropet «Nei til oljeboring i Barentshavet» er et av de mest seigliva slagordene i miljøbevegelsen. Bellona og Natur og Ungdom har i flere tiår sett rødt når olje og Barentshavet er blitt knytta sammen. Likevel startet oljeselskapene å bore i Barentshavet allerede i 1980, og det ble brukt milliarder fra statskassa til å stimulere til mer boring.

Bråstopp ble det først da Bondevik dannet sin andre regjering. Det skjedde etter en skikkelig hestehandel for å få regjeringa oppe å gå. Venstre med miljøaktivister godt spredd i partiapparatet fikk et nei til oljeboring. Høyre fikk et ja til utbygging av gassfeltet Snøhvit ved Hammerfest. Problemet var at partiene ble enige om å ta en omkamp om oljeboring etter en ny utredning, en konsekvensutredning. Dokumentbunken kom i vår, og spetakkelet var igang igjen.

At de tre partiene tidligere også ble enige om å lage en annen utredning – en såkalt helhetlig forvaltningsplan – antatt ferdig i 2006, er nå glemt av olje-kameratene.....

– Har så miljøvernerne noe å fare med? Stoler du på Statens Forurensningstilsyn er det ikke særlig tilrådelig å sette i gang. De sier rett ut at de som sitter med makta ikke vet hva som vil skje etter et større utslipp.

Barentshavet er et av de mest fiskerike hav i verden. Også Havforskningstituttet, Norsk Polarinstitutt og mange andre tunge fagmiljø er veldig skeptisk til oljeboring nå. En gjennomgangsmelodi er at de mener det må forskes mer før man kan si ja eller nei.

«Det er full fart i oljevirksomheten på russisk side med dårlig teknologi. Vi må derfor komme i gang på norsk side for på den måten å hjelpe russerne.» Slik heter det fra olje-kameratene. Det er likevel en sannhet med klare modifikasjoner. Det er ingen store utbygginger i nærheten av grensa mot Norge. Planer og forekomster, javel, men ingen vet i dag med sikkerhet når feltene bygges ut.

Fisk og gyteområder

Norges Fiskarlag har vært en mektig alliert for miljøbevegelsen, men denne alliansen knaker. Fortsatt er fiskerne imot oljeboring utenfor Lofoten. Torsk i Nordsjøen har fått skada arvestoffet av olje, og det er for risikabelt å bore i et av de aller viktigste gyteområdene for torsk, mener de. Men mange fiskere har skifta syn på oljeboring i Barentshavet. De ser at fisk alene ikke kan holde liv i bosetting på Finnmarkskysten.

– Kan olje og gass føre til ny fart i det lokale næringsliv? Fraflyttingen fra Finnmark er større enn i noe annet fylke i Norden, og utbyggingen av gassfeltet Snøhvit har allerede ført til en ny giv for store deler av Finnmark.

Omlag ett tusen anleggsarbeidere er i sving i Hammerfest, og aktiviteten gir ringvirkninger til det lokale næringslivet og til for eksempel næringslivet i Alta. Når feltet kommer i drift vil omlag 600 være i jobb takket være Snøhvit. Hva som skjer videre kommer mye an på hva som blir funnet. Et mindre oljefelt kan pumpes opp ute på havet og fraktes med båt direkte til en kunde hvor som helst i verden. Det gir knapt en arbeidsplass på land. Noe helt annet blir det hvis oljen tas i land.

Statoil har tro på nye gassfunn utenfor Øst-Finnmark med ilandføring. Det kan bety et kraftig oppsving for næringslivet i hele Finnmark.

Kartet viser situasjonen for de ulike oljefeltene utenfor Nord-Norge. (Kilde: Oljedepartementets nettside desember 2003)