Blir du spurt om dine meninger vedrørende ukas kulturbegivenheter, kommer du langt i diskusjonen med Store Studios hjelp: Anne Holt, porno-Paris på bondegård, Aris musikktalent - vi synser om alt dette og mer, kun for deg!
Av
Anne Lindmo
Hvis noen spør hva som opptar deg denne uka bør du si at du havnet i stuss etter å ha hørt Morten Abel synge duett med Ari Behn. Du kan score billige poeng på å gjøre narr av at Ari ikke eier rytmefølelse. Og kanskje flåse litt om at Morten Abel alltid sørger for å være litt transete, og derfor valgte en så svulstig låt av typen man+woman=love.
 |
Morten og Ari: fine gutter i fin (?) duett. (Foto: Kim Erlandsen, NRK Upunkt) |
Skjermet, ironifri oppvekst
Det er imidlertid stiligere å kommentere at Ari med den selsomme sang-sesjonen utviser en bemerkelsesverdig freidighet og noe som kan likne på selvironi. Det første er vi vant til, det andre er mer sjelden vare fra den gutten. (Her kan du forresten godt lufte din teori om at Ari og Märtha passer sammen nettopp fordi de begge er svært inderlige og lite ironiske mennesker. Det er ikke lett å forbli inderlig og uforbeholden i vår samtid, skal du få det til bør du vokse opp i skjermede omgivelser. Märtha har gjemt seg inni kongehuset, Ari har vært gjemt i en litt esoterisk kunstnerfamilie og har vært skolert i Steiner-rørsla. Full klaff der altså.)
Kulturell frontkollisjon: hurra!
 |
Ville du overlatt et møkkagreip til denne dama? Tru'kke det! (Foto: Scanpix) |
Og hvis noen spør om du elsker reality-tv kan du vel like godt si ja. Det er da ganske kjedelig med folk som skammer seg over sine tv-vaner. Stå frem, stå stolt sier vi.
Erklær med stolthet at "The Simple Life" er din siste dille. Hvis du ikke har sett det kan du bare dra øyebryna opp i panna, vifte med armene og nærmest brøle at det er digg å se to infamt stupide og korrumperte spiseforstyrra og
pyntesjuke erkefjols (Nicole Richie og Paris Hilton) begå kulturell frontkollisjon med en enkel bondefamilie på bøgda i USA.
Penger? - Ja, takk!
 |
Anne Holt: glad i penger, eller ikke glad i penger? |
Så var det Anne Holt. Hvis noen spør hva du mener om Anne Holt og hennes abrupte overgang fra Cappelen til Pantagruel forlag så kan du puste litt tungt.
Og så kan du si at Anne Holt har en fenomenal evne til å gjøre og si upopulære ting som fører til at mange føler uvilje mot henne. Det er kanskje litt stilig at noen mennesker gidder å være sånn. Det blir jo morsomme debatter av det. Mindre stilig er det at Anne Holt nå får rykte på seg for å være pengeglad. Samma hvor mye hun nekter for det, vil nok mange tenke at hun ved å forlate tradisjonsrike Cappelen møter nytenkere som kan være med å øke hennes inntekter. Hvorfor skulle hun ellers bytte forlag? Kan det være det gode miljøet og nye forfatterkolleger som trekker?
Dette er Annes nye venner: Blomsterfilosofen Finn Schjøll,
hudfilosofen Ole Fyrand, klesfilosofen Per Spook, matfilosofen Eivind Hellstrøm, Sokrates' tvillingsjel Finn Jor - og helt til slutt; røykesluttfilosofen Allen Carr.
Filosofi-fest
Vi regner med at alle sammen blir trommet sammen til en fest for å ønske Anne velkommen på laget: Finn danderer peoner i vaser og gestikulerer
villt mens han erklærer at moderne mennesker ikke begriper hvor mye innsikt man får av omgang med levende organismer som blomster. Ole sender spenolflaska rundt og ber alle tenke etter om de i løpet av den siste uken har vært i virkelig berøring med andre menneskers hud. Per Spook roser Finns løsthengende blouson og påstår at norske menn ville vært åpnere mentalt hvis de våget å kle seg litt raffere, noe som applauderes av Eivind Hellstrøm som mener at man kan skimte det skjønne, det gode og det sanne hvis man får
servert en harmonisk dåhjort tilberedt i kjærlighet, Finn Jor forsøker å instruere Allen Carr og Anne Holt til en spontan fremføring av
"Hulelignelsen". Velkommen til Pantagruel!