Slottet som kunstverk

Tekst av vår TV-slottsguide Henry Notaker

Slottets byggherre, Carl Johan, var den franske offiseren som ble både svensk og norsk konge.

Den franske svenske kongen

Vi tenker oss tilbake i tid, til 17. mai 1814. Vi får ny grunnlov og ny konge. Først en danske, så en svenske, og i 1818 ble det faktisk en franskmann. Jean Baptiste Bernadotte ble Kong Carl Johan av Sverige og Norge. Det var han som startet byggingen av det nye slottet i Christiania, en by han bare var i av og til.

Kunne nordmenn bygge slott?

Arkitekt Linstow brukte byggingen og byggeperioden som en yrkesskole for norske håndverkere.

Så måtte det vel bli et lite krypinn, og ikke så stort som slottet i Stockholm? Og hvordan skulle det innredes? Skulle håndverkerne også være franske? Eller svenske? Eller danske? For i Norge var det ingen som hadde bygget slott før, og kunne den slags arbeid som nå var nødvendig. Hvis de kunne det, var de gjerne innvandrede dansker. Arkitekt Linstow visste at det var små håndverkermiljøer i Norge. Han brukte bevisst byggingen av slottet som en yrkesskole for norske håndverkere. Her kunne de lære av spesialister fra våre naboland, og fra Europa forøvrig.

På sporet av det norske

"Sildesalaten" i flagget avspeilte den politiske situasjonen i Norge.

17. mai 2003 tar vi en runde på dette norske slottet vårt, og ser på hvordan
det faktisk ble. Hvor mye norsk kom det inn her midt i den nasjonalromantiske perioden med Gude og Tidemand? Hvordan forholdt Bernadotte-kongene seg til det norske slottet, og hva gjorde dronningene deres? Da Oscar 2. ble ”kastet ut” i
1905, tok han med seg den norske kunsten eller lot han den bli igjen? Henry Notaker er på sporet.

Restaureringens mysterier

Gamle tapetrester i lag på lag må utforskes av kyndige øyne.

En av festsalene på slottet ble i vinter restaurart tilbake til det opprinnelige. Men hva var opprinnelig? Blått og gult, slik arkitekt Linstow først foreslo, og som man lenge trodde var blitt gjennomført? Eller mer i tråd med den nasjonale stemningen som rådet på denne tiden? Konservatorene som løste denne gåten i vinter, ble selv overrasket over hva de fant. Nå står salen slik den sto den gangen Oscar 1. og dronning Josefine vandret rundt med de fem prinsebarna sine.

Kunstinteresserte kongelige

Dronning Josefine ville bygge et lystslott ved hjelp av norske håndverkere.

Dronning Josefine var forresten en like spennende person som ektemannen, Oscar 1. Det forteller dagens dronning oss. Etter at slottet i Oslo var bygget, foreslo hun å bygge et lystslott ved hjelp av de nyutdannede norske kunstnere og håndverkere. Lystslottet fikk navnet Oscarshall! Navnet kunne like gjerne ha vært "Josefinehall".
Da den senere kong Oscar 2. og dronning Sophie feiret sitt sølvbryllup, fikk de en folkegave, som besto av 17 malerier utført av Norges fremste kunstnere på denne tiden.

Vår konges favoritt

Dette nyskapende Krohg-maleriet av en los, er del av den store folkegaven.

Et av de 17 maleriene er av Christian Krohg, og det bildet er det første kong Harald ser når han løfter øynene opp fra dokumentene på skrivebordet. Det er vel ikke vanskelig å gjette hva motivet er? Den værbitte losen til Krohg er ute på oppdrag i en frisk storm. Dagens konge forteller hvorfor han plasserte det mest nyskapende og radikale bildet fra sølvbryllupsgaven på sitt eget kontor.

Et stort museum

Det naturskjønne "fugleværelset" ble skapt for å roe ned de audienssøkende.

Henry Notaker har med seg spesialister på inventar, malerkunst og politisk historie, og prøver å gi et innblikk i hvorfor slottet er blitt slik det er. Vi TV-seere titter også inn i en del av de rommene som ikke er åpne for publikum om sommeren, når det er omvisning i deler av bygningen, en bygning vi gjerne kan kalle et av Norges største og mest spennende museer.


Tilrettelagt for nett av May Holme