Lure bakmenn

Av Erling Steenstrup

Gamle Mai - og det andre alternative miljøet rundt Gateavisa i Hjelmsgate 3 - hadde vist at det var mulig å organisere et alternativt marked for undergrunnsmusikk. Særlig punk. Klassiske rock-begreper som credibility og attitude (les Keef Riffhard) ble salgsargumenter.

Hva gjør du da, når du drømmer om å leve av å spille rock?

The Cut

The Cut . Puls nr.7 1981

Torgrim Eggen er forfatter og rockjournalist med fartstid fra kambriumsilurtida i Nye takter(og ikke minst i BEAT). Han var også bassist i the Cut. I dette programmet forteller han om spenninga mellom kred og kommers:

- Man står midt mellom en veldig alternativ, gjerne politisk, musikktenkning og en kommersialisme. Alle gruppene som opptrådte på begynnelsen av 80-tallet, var klemt mellom disse to ytterpunktene.

- Man skulle ha suksess, men ikke for mye suksess.

- Det var faktisk veldig viktig å være uavhengig. Helst på et eget, eller på et mindre, såkalt idealistisk, plateselskap.

- Det viste seg, etter noen år, at forskjellen mellom de idealistiske og de kommersielle selskapene var at artistene aldri fikk pengene sine når de var utgitt på et idealistisk selskap.

Engen kommer på banen

Terje Engen hadde jobbet seg opp fra lageret i Arne Bendiksen A/S. Han beskriver det slik:

- Artistene ville ha trykket i lanseringa, men de ville ikke forbindes med den ultrakommersielle verden de mente platebransjen var en del av.

The Cut kom opp med ei kreativ løsning. De stiftet et eget selskap, og la det under Sonet-paraplyen. Terje Engen:

- Det som var det sensasjonelle, var at vi gikk inn i denne typen band som aldri hadde solgt ei skive, og finansierte innspillinga for dem. Og lot dem eie mastertapen til slutt. Mot at vi fikk utnyttelsesretten i X antall år.

dePress

dePress. Puls nr. 2 1981

Det var på samme måten med Andrej Nebb og dePress. Terje Engen forteller:

- Ingenting skulle føre tråden tilbake til Sonet eller Arne Bendiksen A/S. Helt kosmetisk opprettet vi Siberia Music, som var Andrej Nebbs etikett. Vi finansierte alt, artisten tok masteren.

Engen representerte de nye kreftene i den norske platebransjen. Han oppsummerer:

- Hadde man lagt fram en demo med dePress fra den tida, sammen med et bilde av Andrej Nebb i snabelsko og polsk folkedrakt, så tror jeg de fleste hadde vendt tommelen ned. Men for meg var det dette som var interessant.

- De hadde et punk uttrykk, basert på folkemusikk. Man kalte det jo også Balkan Punk. Nå ligger ikke Polen på Balkan, men det ble uttrykket.