Hurtigruten legges ut på anbud og mannskapet venter spent på resultatet. Vil rederiet få ny konsesjon og mannskapet beholde jobbene?
Av
Tor Risberg
I «Hurtigruten 365» opplever vi hverdagen om bord med sine opp- og nedturer. I episode nummer to er det spenning knyttet til selve driften av Hurtigruten.
Etter initiativ fra rederiene selv, OFDS og TFDS, er Hurtigrutene lagt ut på anbud. Stortinget skal nå avgjøre hvem som skal drifte den tradisjonsrike turistattraksjonen. Alternativet vil være at utenlandske interesser tar over driften. De ansatte venter spent på politikernes avgjørelse.
Til mannskapets store glede blir det bestemt at rederiene får fortsette med driften til 2012. Her er historien om det som skjedde.
 |
| Foto: Tor Risberg, NRK |
200 millioner
Hvert år betaler staten et par hundre millioner kroner for den daglige Hurtigrutetransporten langs kysten. Men denne ruta er langt fra noen gullgruve. Første halvår i år hadde de to rederiene TFDS og OVDS et samlet underskudd på 75 millioner kroner på sine 11 hurtigruteskip.
Dette er en forverring på 33 millioner kroner sammenliknet med samme periode i fjor. Ifølge avisa Nordlys er den høye oljeprisen viktigste årsak til underskuddet. Konkurransen fra lavprisfly og fra andre cruiseskip trekkes også fram som et økende problem.
God sommer
Hurtigruten sliter økonomisk, med andre ord. Sommersesongen er relativt god butikk, men når man ser året som helhet har Hurtigruten gått med underskudd helt siden årtusenskiftet. Drivstoffpriser og begrenset passasjertall i den mørke årstida er altså de viktigste årsakene.
Sommeren 2004 la samferdselsdepartementet driften av hurtigrutenettet ut på anbud. På grunn av de store statlige bidragene håpet norske myndigheter at flere rederier ville bli med på anbudsrunden og gi de to nordnorske rederiene konkurranse.
Anbudet var et faktum da EFTAs overvåkningsorgan ESA forlangte en åpen og ikke-diskriminerende prosess når en ny hurtigruteavtale skulle forhandles fram. Anbudet ble utlyst internasjonalt i håp om napp også hos utenlandske kapitalsterke redere.
Filippinene?
Kystens stolthet Hurtigruten kunne med andre ord ha endt opp som et filippinsk selskap eller kanskje et Panama-registrert foretak, men da trolig med reduserte billettpriser. Kravene til kapasitet og sikkerhet ville uansett bli som før.
Men etter at et samlet Storting sa nei til å splitte anbudet i to deler, ett sør og ett nord for Tromsø, dalte troen på utenlandsk interesse. Utformingen av anbudet utløste for øvrig en heftig debatt her hjemme, der mange mente at regjeringens framgangsmåte sto i fare for å klusse til Hurtigruten som merkevare.
Det hele endte altså med at OVDS og TFDS la inn et felles anbud. Og de vant, for øvrig uten konkurranse fra noe hold. Hadde de ikke vunnet fram, ville navnet Hurtigruten vært en saga blott eller i hvert fall bli lagt på is inntil videre.
For de to rederiene, med base i henholdsvis Narvik og Tromsø, eier merkenavnet Hurtigruten. Nå seiler de altså med fornyet konsesjon fram til år 2012. Men det gjør de i ukjent farvann, økonomisk sett.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
