Første reis

Av Tor Risberg

DS Vesteraalen var det aller første Hurtigruteskipet. Foto: Hurtigrutemuseet.

Neste kveld var skipet i Svolvær, og knapt tre døgn etter avgang Trøndelag gled det inn til verdens nordligste by Hammerfest. Den første turen med Hurtigruten ble avsluttet natt til 5. juli – en halv time før planlagt rutetid!

Forfatteren Hans Kristin Eriksen fabulerer i «Nordnorsk Magasin» om det litt artige faktum at dagens moderne Hurtigruteskip bruker omtrent samme tid på den samme strekningen. Men da hører det med til historien at mens det den gang var ni anløp mellom Trondheim og Hammerfest, så er det langt flere nå.

I våre dager er skipene innom hele 35 byer og tettsteder på sin rute fra Bergen til Kirkenes. Pluss Geiranger i sommersesongen fra midten av april til midten av september.


Prisene var mer overkommelige før. Se hele menyen her!
Foto: Riksarkivets privatarkiv 1189, Vesteraalens Damskibsselskab

Hypermoderne

DS Vesteraalen var den gang et hypermoderne dampskip, bygget ved Akers Mek. Verksted bare to år tidligere. Det opprinnelige navnet var DS Arendal, og navneskiftet skjedde da Vesteraalens Damskibsselskab (VDS) kjøpte det med tanke på den kommende rutetrafikken langs kysten i den nordligste delen av landet.

Og tanken var ikke ny. Allerede i 1836 vedtok Stortinget at landsdelene skulle knyttes tettere sammen. Snart dukket det opp forslag om en fast skipsrute mellom Trondheim og Hammerfest. To år seinere startet rutetrafikken, men kun om sommeren, kun én gang i måneden og kun med plass til en håndfull passasjerer. Brevpost hadde førsteprioritet den gang. Men det skulle fortsatt ta mer enn 50 år før Hurtigruten så dagens lys.

Reder og kaptein

I 1881 ble Vesteraalens Dampskipsselskab grunnlagt på Stokmarknes av Richard With, som også skulle bli Hurtigrutens første kaptein. Ti år seinere lanserte statens dampskipskonsulent August Kriegsman Gran ideen om en ekspressrute året rundt sjøveien mellom Trondheim og Hammerfest.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Det Bergenske Dampskibsselskap fikk tilbud om å trafikkere en slik rute, men avslo fordi seiling vinterstid i storm og mørke ble ansett som ganske umulig. På den tida var kart og fyrlykter mangelvare nord for Trondheim.

Offentlig støtte

Vendepunktet kom da det forholdsvis nyetablerte rederiet VDS bestemte seg for å satse. I flere år hadde sjefen Richard With og rederiets loser ført nøyaktige notater om kurs, fart og tid på strekningen, og de konkluderte med at dette skulle de greie.

I mai 1893 ble rederiet enig med staten om en kontrakt som bl.a. innebar offentlig støtte til ruteseiling fra Trondheim til Hammerfest om sommeren og til Tromsø om vinteren.

Og et par måneder etter var det altså klart for jomfrutur. I 1898 tok Bergen over som den sørlige snuhavna. Sammen med Saltens Dampskibsselskab (stiftet 1868) og Ofotens Dampskibsselskap (1912) er Vesteraalens Dampskipsselskab i dag inkorporert i det som heter Ofotens og Vesteraalens Damskipsselskab ASA.

I 1993 hedret Posten det første Hurtigruteskipet og stifteren Richard With med eget frimerke.

Mange skip

Mer enn 70 fartøyer har etterfulgt DS Vesteraalen som Hurtigruteskip i de 112 årene som er gått siden starten. Ved juletider i 1913 gikk Vesteraalen på grunn ved Valdersund, men ble slept til Akers Mekaniske Verksted for reparasjon og ombygging og var snart tilbake i rute som en av de virkelig trofaste sliterne i den lange Hurtigrutehistorien.

Men da krigen kom til Norge var det slutt. Den 17.oktober 1941 ble DS Vesteraalen torpedert under innseiling til Øksfjord, trolig av en russisk ubåt. Skipet brakk i to og forsvant i dypet på kort tid. Bare sju av de 61 menneskene om bord overlevde katastrofen.

Vesteraalen ble altså ikke den museumgjenstanden den hadde fortjent å ende opp som. MS Lofoten ble dermed det første Hurtigrutefartøyet som ble beæret med Riksantikvarens status som verneverdig. Dette skipet ble bygget i 1964 ved Akers Mek. Verksted for Vesteraalens Dampskibsselskab som ett av tre skip som ble levert samme år.