Bruksbåt først og fremst

Av Tor Risberg og Torkild Jemterud

Kystens slitere. Den siste generasjonen Hurtigruteskip representert ved MS Finnmarken (foran) og MS Midnatsol. Foto: NRK, Atle Markeng

De nyeste og største Hurtigruteskipene har cruisestandard og sertfikater og klimaanlegg som gjør det mulig å seile over hele kloden. Stikkord som bibliotek, konferanserom, suiter og lounger, trimrom og badstu, internettkaféer, svømmebasseng, boblebad og skjønnhetssalonger kan gi inntrykk av at dette først og fremst er et fasjonabelt reiselivsprodukt for velstående globetrottere.

Transportmiddel

Men Hurtigruten er ikke bare en eventyrlig sjøreise og et behagelig tilbud til opplevelseshungrige turister. Skipene har fortsatt en svært viktig funksjon som rutegående transportmiddel langs kysten, med lokalpassasjerer, biler og ekspressgods om bord.

Som den alltid har vært er Hurtigruten først og fremst en bruksbåt med stor betydning for kystsamfunnene. Noe som også bidrar til å øke opplevelsen for turistene. Tidligere var ruten viktig også for postforsendelsen. De nye skipene som trafikkerer strekningen i dag har stor nok kapasitet for å gi plass til både den daglige rutefarten året rundt og til cruisepassasjerene.

Få rundreisepassasjerer

Hurtigruta er fortsatt en integrert del av kystsamfunnet. Her en sommeridyll fra kaia i Molde. Foto: NRK, Atle Markeng.

En undersøkelse som Samferdselsdepartementet gjennomførte for få år siden bekrefter Hurtigrutens betydning for kyst-Norge. Kun hver femte av de 440.000 passasjerene i år 2000 var rundreisepassasjerer.

Og hele 75 prosent av de norsktalende passasjerene brukte Hurtigruten som ordinært transportmiddel, mens 15 prosent var på opplevelsesreise og ytterligere 10 prosent deltok i kurs og konferanser om bord. Aller størst betydning for den daglige lokaltrafikken hadde Hurtigruten over Vestfjorden og på strekningen øst for Tromsø, ifølge departementets undersøkelse.