OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Samfunn

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn

Oppdatert 28.06.2005 14:08

SAMFUNN

Kvardagsliv - banner
 

- Jeg kommer aldri til å bli som moren min

Publisert 08.01.2001 20:09 - Oppdatert 28.03.2001 14:39

Mineri Suda (27) tilhører Japans nye kvinnetype. Hun spår at nettopp synet på kvinner vil bli den mest radikale forandringen i hennes generasjons Japan. I Japan er det vanligere å bukke enn å håndhilse. Selv på telefonen bukker japanerne. Stemmeleie og hvor dypt man bukker avhenger av hvem man snakker med. Og det er kvinnene som bukker dypest og snakker mest underdanig.

For i det moderne Japan lever fortsatt kvinner flest under forhold som vi forlot i Norge for flere tiår siden.

Alenemødre uglesett

I Japan er det vanlig for kvinner å slutte å jobbe når de gifter seg. Det er kvinnene som i altoverveiende grad har ansvaret for hjem og barn. Alenemødre blir møtt med mistenksomhet – ikke minst fra nye, potensielle ektemenn. I politikk og næringsliv er kvinner kraftig underrepresentert. Av Japans vel 38.000 direktører er bare 800 kvinner.

Husmor med doktorgrad

Mineri Suda jobber med markedsføring i et motefirma. Hun forteller at moren ble hjemmeværende da hun og faren giftet seg. Ja, til og med en venninne av moren som har doktorgrad i fysikk, sluttet å jobbe etter at hun giftet seg. I dag sier en av tre yngre japanske kvinner at det er det samme for dem om de blir gift eller ikke.

Kjenner ikke far

Selv sier Mineri at hun vil gifte seg, men ikke for enhver pris. Hun ønsker at hennes fremtidige mann ikke skal bli som faren:

- Jeg har svært begrenset kontakt med faren min. Vi kjenner ikke hverandre, sier hun. Mineri forteller at faren, i likhet med de fleste japanske menn, jobber mye og kommer hjem sent om kvelden. Dermed blir det ikke mye tid til husarbeid og samvær med familien.

- Etter jobb går faren min ut med kollegene sine og drikker. Drikkingen er en sosialiseringsprosess i regi av bedriftene. Arbeid prioriteres høyere enn familie av mange, sier Mineri. Faktisk er det slik i Japan at enkelte bedrifter har kirkegårder der de ansatt begraves sammen med kollegene, ikke familien sin.

Ukjent kjæreste

Ifølge Mineri har kvinner på hennes alder begynt å sette seg på bakbena, de ønsker ikke livsledsagere som ikke tar sin skjerv på hjemmebane. Derfor håper hun at mennene i hennes generasjon vil omstille seg.

Mineri selv har hatt en kjæreste i to år – men han har ikke møtt foreldrene hennes. De misliker tanken på at han skal overnatte hjemme hos dem. For – til tross for hennes 27 år – bor Mineri fortsatt hjemme, i likhet med de fleste japanske jenter på hennes alder.

- Det er dyrt å flytte hjemmefra. Dessuten trives jeg hjemme. I Japan oppdras vi ikke til selvstendighet, men avhengighet av våre foreldre, sier hun.

Kjærlighetshotell

Når Mineri vil være sammen med kjæresten, drar de på såkalte Love Hotels. På Love Hotels kan man leie et rom for en relativt billig penge, i en ofte spesialdesignet romantisk atmosfære. Men Mineri forteller ikke foreldrene om at hun drar på Love Hotels: - Det er bedre å lyve, sier hun.

Christian Kjelstrup
Sånn er livet, NRK P2, 1. desember 2000
Reprise 29.mars 2001


LENKER
  • Se tidligere artikler om Japan 


  •  
     
    SØK

    Brennpunkt -banner
    Banner Sånn er livet 140
    Banner Helge Ingstad 140
    10 SISTE SAMFUNN
    13.06.2002 13:16
    "Skikk og bruk"
    11.06.2002 12:11
    Makt og flerkultur
    05.06.2002 13:15
    Kjønnsroller
    28.05.2002 11:29
    Her eller der
    13.03.2002 14:33
    Fra Cuba til Mekka
    26.11.2001 15:04
    Vinlandet Norge?

    Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:12