OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Nytt toppbanner

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Flerkulturelt

Oppdatert 13.06.2002 13:16

SAMFUNN
 

På barrikadene mot omskjæring av kvinner

Publisert 02.04.2002 13:11

Kampen mot kjønnslemlestelse eller omskjæring av kvinner er en av Sara Kahsays hjertesaker. Den engasjerte jordmoren fra Eritrea deltar i departementets ressursgruppe og holder ofte foredrag om temaet. At ingen norsk-eritreiske jenter blir sendt til foreldrenes hjemland for å bli omskåret, er hun ganske sikker på.

En ung politisk flyktning

Sara ble tidlig kvinnepolitisk bevisst. Den eritreiske frigjøringsfronten som hun ble medlem av allerede i tenårene, satte kvinners rettigheter på dagsorden. EPLF kjempet for kvinners rett til utdanning og arbeidet mot kjønnslemlestelse. Medlemsskapet i organisasjonen bevisstgjorde Sara, men førte også til at hun måtte flykte under krigen i hjemlandet. Slik kom hun til Norge som politisk flyktning i 1981 – bare 17 år gammel.

Ville hjelpe fødende kvinner

I Norge utdannet Sara seg til jordmor. At det var det hun ville bli, bestemte hun seg for allerede som liten jente. Nabokonas smerter under en altfor lang fødsel gjorde sterkt inntrykk. Ingen klarte å hjelpe henne – heller ikke Saras egen mor. Fødselen endte godt, men for Sara var det likevel ikke godt nok. Jordmoryrket ble et mål for henne.

Eritreiske mødre i Norge er enige

Spørsmålet om kjønnslemlestelse av kvinner er gjennomdiskutert i det eritreiske miljøet i Norge, sier Sara. Alle eritreiske kvinner i Norge tar avstand fra denne ødeleggende tradisjonen. Derfor skjer det ikke at jenter sendes ut av landet for å bli omskåret eller tas med på ferietur med en slik hensikt. Men i Eritrea er omskjæring av kvinner fortsatt svært vanlig:
-Det er bestemødrene som er drivkraften. De mener det er nødvendig for å kontrollere jentenes seksualitet, forteller Sara.

Kampen mot bestemor

Sara har diskutert spørsmålet med sin egen mor og de er dypt uenige. Derfor forsøker Sara å passe på slik at press fra moren ikke fører til at hennes nieser i Eritrea blir omskåret. Fordi det er de gamle kvinnene som er de ivrigste pådriverne har Sara godt håp om at tradisjonen vil dø ut etterhvert. Dessuten er man i Eritrea i ferd med å utrydde en annen tradisjon som omskjæringen henger sammen med:
-Tidligere var det akseptert at en brud som ikke var jomfru kunne returneres mandagen etter bryllupet. Så enkelt er det ikke lenger, forteller Sara.

Mye gjenstår også i Norge

Sara er optimist, men ser klart at mye fortsatt gjenstår også her i landet. Det trengs bedre informasjon til grupper som har vokst opp med denne tradisjonen. Dessuten er det behov for mer skolering av helsepersonell og andre som skal håndtere problematikken. Før risikerte omskårne kvinner å bli tilbudt keisersnitt fordi sykehuspersonalet ikke visste hva de skulle gjøre med en gravid kvinne med igjensydd underliv. Helst bør kvinnene åpnes lenge før fødselen slik at den kan bli så naturlig som mulig, forteller Sara. På dette området ligger Sverige foran oss, men vi kommer etter.

Er ikke redd for kritikk

Sara er frittalende og uredd. Hun er leder for den eritreiske kvinneorganisasjonen i Norge og makerer tydelig sine holdninger i kvinnespørsmål. Selv om hun er stolt av å være afrikansk, foretrekker hun norsk likestilling. Slik vil hun også oppdra sine egne døtre. Det hender at hun får høre at hun er blitt for norsk, og det finnes eritreere i Norge som ikke støtter hennes syn. Det bryr hun seg ikke om. Når målet er at kvinner skal få et bedre liv, får man tåle litt motstand underveis. For Sara er det veldig enkelt.

Marianne Mikkelsen (NRK Migrapolis)


 
 
SØK

Migranytt
Banner Migrapolis 140
banner arve beheim karlsen-saka 140
10 SISTE FLERKULTURELT
13.06.2002 13:16
"Skikk og bruk"
11.06.2002 12:11
Makt og flerkultur
05.06.2002 13:15
Kjønnsroller
28.05.2002 11:29
Her eller der
13.03.2002 14:33
Fra Cuba til Mekka
01.08.2001 11:11
Rømte fra tvangsgifte
26.05.2001 02:18
Tulipanpris til Shabana

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   04.01.2009 12:15