Radiogudstjeneste denne søndagen var fra Lundehaugen menighet i Sandnes i Rogaland.
Det var temagudstjeneste om bønn. Menighetsprest Helge Standal prekte. Musikalsk leder var Torbjørn Krogedal. Som sangsolist hørte vi Anne Marte Todnem.

Salmene stod i Norsk Salmebok på numrene 388 og 84, og fra Salmer 97 sang vi nr. 97.

Et halvt år med gudstjenester - hva har skjedd?

Lundehaugen menighet kan se tilbake på et halvt år med gudstjenester. Tallene viser at det i høst var det tilsammen 955 personer tilstede, et gjennomsnitt på 136 pr. gudstjeneste. Disse tallene viser at mange går på gudstjeneste og har funnet sin plass i den nye menigheten, samtidig som en i liten grad har merket at det har vært færre i Gand kirke. Tilsvarende erfaring er gjort mange andre steder i verden, en menighetsplanting fører nesten alltid til at det totalt sett blir flere som går til gudstjenester. Ofringer på gudstjenestene har vært kr. 30.488,- og i givertjeneste er det kommet inn 142.000,-. Tilsammen 36 personer er med i cellegrupper, dette er grupper som alltid har plass til nye, ta kontakt dersom du vil være med.

To av dem som har funnet sin plass i Lundehaugen menighet er Ove Eldøy og Marianne Vestad.

Marianne Vestad er fra Sandved, har lenge bodd i andre deler av landet, men flyttet tilbake hit til området for halvannet år siden.

Marianne Vestad

Hvorfor begynte du å gå på gudstjenester på Lundehaugen?

Da vi flyttet tilbake søkte vi etter en plass å høre til, men det var ikke så lett å finne et sted der vi følte oss hjemme. Gjennom venner fikk vi høre om denne nye menigheten, og vi ble anbefalt å gå på gudstjenestene der.
Vi har likt gudstjenestene veldig godt, både form og innhold. De temaene som er blitt tatt opp har vært interessante og treffende, de har angått oss. Dessuten er sangen og musikken veldig bra, den er annerledes enn på vanlige gudstjenester.

Er det behov for en ny menighet når det er så mange andre tilbud i området?

Ja, Gand menighet er stor, og det er vanskelig som nye å komme inn i en så stor og etablert menighet. I en ny og mindre menighet er det enklere å bli kjent og finne sin plass. Jeg tror mange er i samme situasjon som oss, de har flyttet til området og ønsker å finne en menighet å høre til i.



Ove Eldøy er fra Madla og har bodd på Ganddal i 10 år.
Hvorfor har du funnet din plass i Lundehaugen menighet?
Jeg ble utfordret til å delta i en oppgave, utfordringen kom på en tid det passet godt og dessuten syntes jeg visjonen om en ny menighet hørtes spennende ut.

Hva er erfaringen dine så langt?

Det har vært veldig positivt. Formen på gudstjenestene er fin. Og ellers har jeg blitt overrasket over en del alternative aktiviteter som menigheten har invitert til, f.eks. at menigheten gikk ut på Kina-restaurant og hadde sosialt samvær etterpå. Slike og andre ting gjør at jeg føler jeg hører til en annerledes menighet, en menighet der folk ønsker å ha noe med meg å gjøre, også utenom gudstjenesten. Det har skapt en god tilhørighet.

Er det behov for en ny menighet?

Absolutt, jeg tror dette er en måte vi kan få med nye mennesker på. Det vanlige menighetsarbeidet kan lett stivne til, det å fornye formene og starte et nytt arbeid kan gi mulighet til å inkludere nye mennesker i et fellesskap. Det er over 1000 husstander i Ganddal, her er mye mer folk enn det er plass til på både bedehusene og i kirken. Derfor burde en ikke oppfatte en ny menighet som en konkurranse til det bestående, men heller glede seg over at flere mennesker blir med i et kristent fellesskap.

Tekst: Artikkelen og bildene er hentet fra hjemmesiden til Lundehaugen menighet.