LYD: Hør omtalen her

Aage Wolf omtaler Jimmy Eat World - "Futures"

På Futures har Jimmy Eat World tatt et tydelig veivalg. De kunne fint ha fortsatt som et av emopopens beste og mest populære band, men de har i stedet valgt å sikte høyere.

De vil nå ut til de virkelig store massene, noe de bør klare med denne skiva. For selv om Jimmy Eat World alltid har hatt teft for de gode popmelodiene og blandet det med omtrent like mengder energi, punkattityd og tenårings-noia, så er popmelodiene er enda mer finkalibret nå, intensiteten og noiaen er fortsatt på plass, om noe mer kontrollert, og lydbildet produsent Gil Norton har skrudd er like stort som Ullevål stadion - minst!

Dermed har vi med stadionversjonen av emo å gjøre! Og om det skulle være tvil: Det funker! Fra den tunge, men likevel popcatchy åpneren "Futures", via den mer klassiske emo-melodiøse "Work", til den 7 minutter lange lighterballaden "Drugs or me", viser bandet at de har det som skal til for å gå hjem hos unge, frustrerte forstadskids, men også hos eldre folk som vet å sette pris på god melodisk rock. Sånne som meg for eksempel. Og deg?

Erlend Mokkelbosts omtaler Jimmy Eat World - "Futures"

Jimmy Eat World har alltid vært en liten perle i emorock-landskapet, et landskap som vanligvis plages av mye syting og lite bra musikk.

Når Jimmy Eat World ga ut plata ”Clarity” i 1999, fikk jeg virkelig øynene opp for disse 4 amerikanerene. ”Clarity” er som et lite mesterverk å regne, og etter den tid har bandet blitt mer og mer kommersielle.

Forrige plata ,”Bleed American” var en ekstremt fengende pop-plate, med nok emorock-slagere til å fylle et kjøpesenter med ungdommer med dårlig selvtillit og manglende sosial intelligens.

Popteft

”Futures” er enda et steg videre på den kommersielle rangstigen som Jimmy Eat World har prøvd å klatre oppover på, og låter som ”Just Tonight”, ”Polaris” og ”The World You Love” beviser hvilken unik pop-sensibilitet Jimmy Eat World innehar.

Beach Boys-verdige vokal-doblinger og lekker produksjon er lik slager i min bok. Men den største svakheten ligger i de ganske uheldige balladene på plata, som gjør at cheeseometeret fyker til værs.

Spesielt ”Drugs Or Me” er en låt og en tekst jeg kunne vært foruten . Men Jimmy Eat World er en uslåelig hit-fabrikk, som alltid leverer nok slagere til å redde helhetsinntrykket.

Jeg anbefaler også folk å sjekke ut back-katalogen deres, for der er det mye rocke-gull.