Kulturarbeider Ari Behn leker med ilden. Og da mener jeg ikke prinsessen. For selvfølgelig unner jeg Behn å brenne av kjærlighet. Til hvem som helst - også Märtha Louise.
Nei, jeg tenker på hvor mye av kulturarbeideren Ari Behn som kan bli flammenes rov? Kjærlighetens bytte, så å si. Det ville være - ja, trist som faen! For å ty til tittelen på Ari Behns debutbok i 1999.
Mener alvor
Lovende, sa anmelderne. Solgte bra gjorde den også. Alt tyder på at 28-åringen mener alvor. Siden han var 15 har han drømt om å være forfatter,leste jeg i et intervju.
Men kan han det? Kan han være forfatter og prins-gemal, eller hva han nå blir nødt til å kalle seg, hvis kjærligheten varer lukt til alters. Jeg tviler. Ja, jeg gjør det.
Märta kan fortelle
Ikke fordi det norske selv-moderniserende kongehuset ville nekte Ari Behn å skrive bøker. Martha Louise kan jo til og med lese dem på TV.
Vi vet alle at monarkier verden over har lang historisk tradisjon for å forsørge,framelske, snorklippe - og omgås kunstneren og kultur.
Behn må stramme inn
Danske dronning Margrethe maler til og med selv. Og kong Harald lar seg portrettere slik at alle glemmer uniformen!
Men Ari Behn er ikke kongelig. Han må andre veien. Fra kunstnerisk frihet til åndelig uniform. Til representasjon. Posering. Etikette. Objektivitet og intellektuell bakbinding.
Eskorte til Sahara
Det er ingen spøk, det. Ikke for en postmoderne eventyrer og medieflørter som Ari Behn. For han er passe frekk. Ærlig utforskende, får vi tro.
Han elsker dirty realisme, ironi og spark mot makta. Og han reiser alene til jordas utkanter, kjører truck og sjauer i skauen etter stoff til noveller om manndommens dilemmaer i postmodernismen.
Kan han fortsette med det hvis han må ha kongelig sikkerhetsvakt i klesskapet om natta? Eskorte til Sahara, og klarerte venner?
Det spørs. Det spørs som faen.
Av Unni Hveem
Kulturnytt NRK P2, 26. mars 2001
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
