Uten å bli for personlig, kan jeg vanskelig tenke meg et mer perfekt soundtrack til de hete og dunkle sommernetter enn Grandaddy. Spesielt gjelder det egentlig
deres låt "Miner at the Dial-a-view" fra deres forrige plate, men nå får vi altså "Sumday", en plate proppfull av slik sommerskreddersydd drømmepop. Og man lener seg tilbake og nyter med øynene lukket.

Lytle by Lytle

Der 2000-klassikerplaten "The sophtware slump" var en helstøpt konseptplate om møtet mellom maskin og natur, er "Sumday" en mer enkeltlåtsorientert utgivelse, selv om låtskriver, vokalist og produsent Jason Lytle fortsatt er opptatt av den overnevnte tematikken. Rent musikalsk har de ikke endret seg så mye siden den platen; iørefallende, myk og harmonisk popmusikk med intelligente vendinger og små istenk av country. En formel som gjør at "Sumday" blir like behagelig som pirrende. Lytle er som alltid tekstbrilliant; hør for eksempel på platens aller beste spor "The group who couldn't say" - en fengslende beretning om gruppe med arbeidsnarkomanes møte med naturen..

Lenger vekk fra skranglingen

På "Sumday" har de videreutviklet den produksjonsmessige snillheten som "The sophtware slump" initierte, og de er nå lenger unna den rå, Pavement-ige lofipoplyden enn de har vært på lenge.
Noe som gjør at vi får en plate som er jevn å høre på, men samtidig får man aldri igjen låter som "A.M. 180" og "Summer here kids" (fra "Under the western freeway, 1997). Men det gjør da heller ikke mye så lenge vi fortsatt kan få utsøktheter som "I'm on standby", "Lost on yer merry way" og ikke minst "Saddest vacant lot in all the world". Og, som låttitlene indikerer, ordsjonglering er fortsatt en viktig identitetsfaktor her.

Inn i godbunken

Jeg har en liten bunke med CDer som jeg liker å tenke er lydsporet til de somrene jeg vil minnes, og "Sumday" er herved implementert i denne. Storslagen poprock er ikke dusinvare, og med den egenarten som Grandaddy har både i uttrykk, tekster og stemning er dette en selvskreven koseplate. Denne skal du altså kjøpe, og rask med deg "The sophtware slump" i samme slengen - skulle du være så uheldig at du ikke har den fra før av.

av Jørgen Hegstad, musikkprodusent i Petre.