Ed Harcourt: "From every sphere" (Heavenly / EMI)

Siden Ed Harcourt har æren av å gi oss Ukens Album her på Petre, får du de neste dagene stadig høre små drypp av hans melodieleganse. Velbekomme.

En ublu introduksjon

Jeg har nå tenkt å være så djerv å påstå at det nevnte "Here be monsters" er et av de
tre beste debutalbumene de siste femten årene, og med den ballasten kommer det overraskende også på meg selv at "From every sphere" faktisk er et hakk eller to bedre enn førstnevnte. Men for å ta det hele fra begynnelsen:

Ed

Ed Harcourt, altså. 25 år gammel, rikmanssønn fra England. Opererer innenfor singer/songwriter-segmentet og kan stundom høres ut både som Tom Waits, Elliott Smith
og Jeff Buckley. Spiller aller helst piano selv, men på "From every sphere" leverer han og ko-produsent Tchad Blake (Low, Tom Waits) et lydbilde som blant annet også involverer stryke- og blåsearrangement i tillegg til de nødvendige tromme/bass/gitar. Han skriver vakre, poetiske
og spissformulerte sangtekster og har en særdeles god stemme - muligens en slags krysning mellom Jeff Buckley og Matthew Bellamy (Muse) - men bare muligens.

Storslagenhet

Han har helt tydelig vært gjennom en kledelig modningsprosess, og noe av det som gjør dette til det beste albumet jeg har hørt så langt i år (og bedre enn debuten), er at produksjonen denne gang sitter vanvittig bra; det er massivt, og annerledes - men aldri ukledelig. Helheten blir brutt noe opp av to divergente låter - de noe Tom Waits-aktige "Ghostwriter" og "Undertaker strut", men disse skjemmer aldri albumet - de blir snarere bevis på hans øre for produksjon og innovativitet.
Forøvrig, mens man først er inne på å ramse opp godsaker - hør "Bittersweetheart", "Fireflies take flight" og "Metaphorically yours" - låter som både treffer hjernen og hjertet samtidig. Og de mer opptempo "Watching the sun come up" og "All of your days will be blessed" - grusomt melodisikkert og smart, men aldri kynisk.

Oppmerksomhet frabedes ei!

I disse dager, når den høyst middelmådige og dørgende kjedelige sutrekoppen Tom McRae hylles utidig, er det på tide at folk på alvor oppdager at Storbritannia faktisk har en uhyre mye bedre
låtskriver i Ed Harcourt. "From every sphere" er en eneste lang, 12-spors triumf av en melankoliplate, og man kan bare håpe og sterkt anbefale at enhver musikkinteressert person får slengt seg rundt og kjøpt dette albumet. I mellomtiden kan du også høre mye fra det på Petre den kommende uken - la ikke anledningen gå fra deg til å få med deg et av de flotteste albumene på veldig lenge.

Av Jørgen Hegstad, musikkprodusent i Petre (og, interessant nok, akkurat to måneder eldre enn Ed).