Norge – en stormakt på havet

Av Per Kristian Johansen

Jens Evensen. Foto: Erik Thorberg / SCANPIX

Etter andre verdenskrig begynte store kyststater å kreve utvidelse av områdene langs kystene, som de krevde eksklusive rettigheter til. Dette førte til at det ble organisert flere havrettskonferanser i regi av FN, den siste fra 1973 til 1982. Her var Norge meget aktiv, med Jens Evensen som norsk delegasjonsleder.

Saken var så viktig for Norge at Jens Evensen hadde status som havrettsminister fra 1974 til 1978. Den sist nevnte havrettskonferansen gjennomarbeidet alle problemene, trakk opp grunnleggende retningslinjer og fant løsninger på de fleste motsetningene og interessekonfliktene som oppstod.

Det var særlig prinsippet om å beskytte de fornybare ressursene i havet mot overbeskatning og forurensing, og dermed bevare eksistensgrunnlaget for kystbefolkningen, som stod i sentrum for forhandlingene. I tillegg kom spørsmålet om retten til å utnytte mineral- og oljeressursene på havbunnen.

Oslo 1974: Handelsminister Jens Evensen holder pressekonferanse i Utenriksdepartementet, hvor han orienterer om den forestående havrettskonferansen i Caracas. T.v. sitter statssekretær i Handelsdepartementet, Arne Treholt. Foto: NTB / SCANPIX

Flere kyststater vedtok i 1976 og 1977 å opprette egne økonomiske soner på 200 nautiske mil. De nasjonale lovene som ble vedtatt var for en stor del i samsvar med Havrettskonferansens retningslinjer, og ble godkjent av Havrettskonferansen i 1981. Norge var ett av de landene som i 1977 utvidet sitt geografiske område ganske voldsomt.

I tillegg til en 200 mils økonomisk sone langs kysten av fastlands-Norge, forlangte vi også 200 mils økonomisk sone rundt Jan Mayen og vi fikk godkjennelse for en 200 mils fiskevernesone rundt Svalbard. Dette brakte oss i konflikt med nabolandene Danmark og Island, og mange nordmenn mente det grenset til god gammeldags imperialisme å kreve 200 mils økonomisk sone rundt Jan Mayen, en holme ute i Nord-Atlanteren, som islendingene uttrykte det.

En islandsk tråler i vernesonen. Foto: Tore Eriksen / Finnmark Dagblad / SCANPIX

I fiskevernsonen rundt Svalbard har Norge påtatt seg ansvaret for å regulere og kontrollere fisket, og land som hadde drevet fiske i sonen tidligere, fikk tildelt kvoter. Grensene til Sovjetunionen i Barentshavet forble uavklart, men gjennom forhandlinger kom en fram til midlertidige løsninger.

Det store spørsmålet var likevel om det nye havrettsregimet løste problemene med overfiske og rovdrift på ressursene. Ressurskrisene i fiskeriene på 1980-tallet gav tydelig signal om at det ikke var tilfelle, og at det var behov for internasjonalt samarbeid om vern og kontroll med den virksomheten som foregikk i disse enorme havområdene.

For å ivareta vår del av kontrollfunksjonene utvidet vi i Norge det gamle fiskerioppsynet og bruksvaktholdet til en moderne kystvaktflåte med egen, ny etablert kystvaktbase for Nord-Norge på Sortland fra 1982. For Sør-Norge ble Haakonsvern ved Bergen Kystvaktens hovedstasjon.

Nye strategiske behov

De store oljeressursene og de enorme, verdifulle havområdene vi fikk herredømme over, forandret vår økonomiske posisjon. Illustrasjonsfoto fra Frigg-feltet i 1978. Foto: Svein Hammerstad / NTB / Scanpix

De store oljeressursene og de enorme, verdifulle havområdene vi fikk herredømme over, forandret vår økonomiske posisjon, og det forutsatte en revurdering av landets strategiske stilling. På denne tiden intensiverte Sovjetunionen sin militære opprustning i nordområdene, som en del av den globale maktkampen mellom øst og vest. Dette førte til at Norge utvidet samarbeidet med NATO og amerikanerne, blant annet om etablering av støttepunkter for fly- og flåteenheter i Norge.

I 1981 ble det inngått en avtale med USA om forhåndslagring av våpen og utstyr for en hel marineinfanteribrigade i Norge. Opprinnelig var lagringsstedet foreslått lokalisert til Troms, men heftige protester og frykt for at Sovjet skulle oppfatte det som en provokasjon at store mengder tungt amerikansk materiell ble lagret så nært nordområdene, førte til at Trøndelag ble valgt som lagringssted.

Fortsettelse: Høyrevinden blåser over landet
Tilbake til hovedartikkelen: Opposisjon mot vekstpolitikken, økonomisk omstilling og høyrevind

Foto, ingress: Marit Hommedal / SCANPIX