- Vi har snakker om at institusjonsteorien er kritisk til den allmenne litteraturvitenskapen. Samtidig er den en del av litteraturvitenskapen. Hvilken posisjon har forskning på den litterære institusjonen i litteraturvitenskapen i dag?
Publisert 25.06.2002 11:39.
- Siden begynnelsen av 1980-tallet og 15-20 år fremover har dekonstruksjonen stått veldig sterkt innenfor litteraturvitenskapen, sier Irene Iversen.
- Dekonstruksjonen er tekst- og språkorientert, og ikke særlig interessert i å diskutere institusjonelle spørsmål. Så i den perioden da dekonstruksjonen var den dominerende retningen, var det ikke veldig populært å arbeide med slike emner.
Teori for en krisetid?
Men i dag er det tydelig stor interesse for institusjonsteori. Kanskje fordi mange opplever vår tid som en kritisk fase for litteraturen.
Det snakkes mye om bokens svake plass i mediebildet og i samfunnet, utviklingen av bokindustrien diskuteres i mediene, og mange snakker også om en krise i litteraturkritikken, at det ikke lenger er plass til estetiske vurderinger i mediene, bare kommersielle.
Historiske perspektiv inn igjen
Det har bidratt til en ganske stor interesse for de institusjonelle forholdene rundt litteraturen. Dessuten er det en tendens til at det historiske perspektivet kommer sterkere inn igjen i analysen og vurderingen om de litterære tekstene.
Alt det gjør at jeg i dag tror vi kan si at institusjonsteorien er en del av identiteten til faget litteraturvitenskap, avslutter Irene Iversen.