Ingen avklaring i USA-valgkampen

Av Utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Mens John Kerry ble utropt til klar seierherre i den første TV-debatten, gjorde George W. Bush det noe bedre i den andre. I den tredje og siste fjernsynsduellen kom Kerry noe bedre fra det enn Bush, men stemningen har ennå ikke svingt klart i hans favør.

Den tredje og siste fjernsynsduellen ga ingen avklaring.(Foto:Scanpix)

Amerikanske velgere er delt i to store blokker som allerede har bestemt seg. Enten er de ubetinget for Bush, eller de er overbeviste Kerry-tilhengere. Man kan også snu på det: Den ene siden er klart Bush-fiendtlig, og den andre siden like overbevist motstandere av Kerry. Det er mindre enn fem prosent som ikke har bestemt seg.

Polarisert samfunn

Det er sjelden amerikanerne har vært så polarisert i bitre motsetninger som nå, selv om det også har gått hardt for seg i tidligere presidentvalgkamper. Men mange, også journalister, har lett for å glemme og tror det var mer idyllisk før.

Det store spørsmål blir da hvem som klarer å overbevise tvilerne. Her ga den siste TV-debatten ikke noe klart svar, selv om John Kerry kom noe bedre fra det enn motkandidaten. Han virket overbevisende og pågående og tvang president Bush over på defensiven.

Men han kunne til tider gi inntrykk av å være arrogant og aggressiv. Kerry mangler fortsatt varme og utstråling – kort sagt: karisma - selv om han i denne debatten ble mer personlig og for første gang snakket åpent om sin katolske tro.

Bushs kroppspråk

George W. Bushs kroppsspråk ga ikke inntrykk av at han hadde det særlig godt under debatten. Hans grimaser og rustne latterutbrudd tydet på en viss usikkerhet. Men han kunne sin innlærte lekse og kjørte ufortrødent videre med sine angrep på John Kerry. Selv om han jukset litt med tallene – blant annet hvor mange ganger John Kerry hadde stemt mot skattelettelser i Senatet - så klarte han på ny å gi inntrykk av at motkandidaten er vinglete.

Det blir Kerrys oppgave de få dagene de har igjen å fjerne helt mistanken om at han er en mann som ofte skifter standpunkt og ikke helt vet hva han vil.

Juks med tall

Også Kerry jukset med tallene, både når han skulle ha frem hvor mange flere arbeidsledige det er blitt under George W. Bush og hvor mange som ikke lenger er på trygd. Her tok han med alle de som ennå ikke er kommet ut i arbeidslivet, også illegale innvandrere. Dermed blir tallet større enn det i virkeligheten er.

Men tallene er store nok som de er, både for ledigheten og for dem som faller utenom offentlige velferdsordninger og private forsikringer. Mange amerikanere er i dag usikre på hva fremtiden vil bringe. Det er ikke lenger den gamle optimisme som sa at neste generasjon vil få det enda bedre enn den nåværende. I et samfunn der optimisme og fremtidstro er en sentral del av ideologien er dette viktig.

Flere registrert enn før

Det åpne spørsmål er om demokratene har klart å få taperne til å registrere seg, men det er også tvilsomt om den hvite underklassen vil stemme for overklassesønnen og østkystliberaleren John Kerry.

Det er registrert flere velgere enn noen gang tidligere, men vi vet ikke nøyaktig hvem de er. Blir det flere kvinner som går til valgurnene denne gang? Og i så fall hvem stemmer de på? Tidligere undersøkelser som Gallup foretok for republikanerne, tydet på at George W. Bush stod noe sterkere blant kvinnene. Men målinger som Reuters nylig har foretatt, gir inntrykk av det motsatte.

Abortstriden

Det er i det hele tatt uklart hvordan abortspørsmålet vil slå ut. Kvinner med høyere utdannelse og i arbeidslivet, vil være tilbøyelig til å ville ”bestemme over egen kropp”, mens andre kanskje setter ”livets ukrenkelighet” høyere.

Her skal man ikke undervurdere de store velgerskarer av evangeliske kristne, liksom katolikkene ikke nødvendigvis stemmer på katolikken John Kerry. Mange katolske biskoper har bedt sine menigheter om å sky Kerry som pesten på grunn av hans forståelse for homofile og for kvinners rett til å få abort.

Mye tall og detaljer

Det ble temmelig mye tall og detaljer i denne debatten. Selv eksperter på amerikansk politikk kunne til tider ha vanskelig for å følge med. Det er tvilsomt om flertallet av dem som fulgte debatten, klarte det, selv om det denne gang dreide seg om saker som tross alt angår amerikanerne mer enn utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Det ble riktig nok en runde også denne gang om hvem som er best skikket til å forsvare USA mot den internasjonale terror, men i motsetning til de to tidligere debatter var det økonomi, sosiale spørsmål, skole, utnevnelse av nye høyesterettsdommere, homofile og lesbiske parforhold og abort som dominerte denne gang.

Spennende innspurt

En ting er i hvert fall sikkert: Innspurten blir uhyre spennende, og den blir avgjørende. Noen få stemmer kan avgjøre valget.

Særlig komplisert er det fordi det ikke er det totale antall avgitte stemmer som avgjør, men valgmennene (elektorkollegiet) som sammensettes på en noe annen måte. I 2000 fikk Al Gore en halv million flere stemmer enn George W. Bush, men ble likevel ikke president. Bush vant nemlig 31 av de 50 stater og fikk dermed flest valgmannsstemmer.

Det måtte riktig nok en høyesterrettsavgjørelse til etter en tvilsom opptelling i Florida der bare 537 stemmer ga Bush seieren. Selv om det ikke skulle bli noen skandaler denne gang, så tyder alt på at det blir et uhyre spennende valg.

Meningsmålingene foran den siste TV-debatten var så jevne at det var umulig å utrope noen favoritt. Det blir neppe lettere etter den siste fjernsynsduellen. Det betyr at de to kandidaters valgkamp ute på grunnplanet de neste to-tre uker blir avgjørende for hvor tvilerne og etternølerne går.