Bush utnytter Afghanistan-valget

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Utfordreren John Kerry kan ikke så lett motsi ham i dette selv om han mener Irak-okkupasjonen har kommet i veien for krigen mot terror, og at USA og verden er mer utsatt nå enn før Taliban ble styrtet.

Tross all betenkeligheter – blekket som skulle hindre folk i å stemme to ganger lot seg vaske av, krigsherrene bestemte i sine områder og terrortrusselen er fortsatt stor – så betrakter de fleste internasjonale kommentatorer valget som en ”etappeseier”. Med det menes at nå er i hvert fall en etappe på den lange og kronglete vei mot demokrati tilbakelagt. Afghanistan har fått sin første folkevalgte president.

Velgerne lot seg ikke skremme

At Hamid Karzai bare kontrollerer mindre deler av landet og at han alltid er omgitt av livvakter hyret fra et privat amerikansk firma, er en annen sak.

Afghanske kvinner står i kø for å stemme på en jenteskole i Kabul. Foto: Barbara Davidson, AP

Velgerne lot seg verken skremme av terrortrusler eller lokke av dem som oppfordret til boikott. Det var tross alt et fremskritt.

I virkelighetens verden oppnår man ikke alltid det beste. Det beste kan bli det godes fiende.

God attest fra valgobservatører

En uavhengig kommisjon, som nedsettes av FN og de afganske myndigheter, skal granske beskyldninger om valgfusk.

Den første rapporten fra Free and Fair Election Foundation of Afganistan (Fefa) sier imidlertid at til tross for forsøk på å manipulere valget, ble det stort sett avviklet i ordnede og demokratiske former.

Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeide i Europa (OSSE) hadde også observatører på plass. De sier det samme. Når man vet at det fortsatt pågår kamper mange steder i Afghanistan og at det knapt går en uke uten terrorhandlinger, er dette ingen liten triumf.

Intet sluttregnskap ennå

Men sluttregnskapet foreligger ikke ennå. Det kan ta mange år før den endelige dom kan felles, liksom det også vil ta lang tid før man vil ha den endelige facit i Irak.

Den afghanske presidenten Hamid Karzai snakker til journalister i Kabul søndag. Foto: Vorasit Satienlerk , Reuters

Det er like urealistisk av George W. Bush å erklære seieren for vunnet som det er unfair av hans kritikere å si at Irak MÅ ende i kaos og anarki. Det kan meget vel gå slik, men hva som blir det endelig resultat av Irak-politikken, vil vi ikke få vite på mange, mange år.

Vietnam-parallellen

Mange trekker parallellen til Vietnam. Der endte det med et forsmedelig nederlag for amerikanerne selv om de rent militært kunne ha vunnet. Da de siste amerikanere forlot Saigon, ble sørvietnameserne overlatt til seg selv og en ofte brutal skjebne.

Først nå etter mange års gjenreisningsforsøk kan man begynne å snakke om stabilitet og fred i Vietnam, men de langsiktige skadevirkninger på miljø og helse av amerikanernes kjemiske krigføring er fortsatt uoversiktlige.

Kritikken av Irak-politikken

Det kan også bli tilfelle i Irak enten amerikanerne blir der på ubestemt tid eller trekker seg snart ut. Det siste alternativ går ikke engang Bush-kritikeren John Kerry inn for.

Kerry er blitt stadig skarpere i sin kritikk av George W. Bushs Irak-politikk. Han sier det var galt å begynne krigen før alle diplomatiske muligheter var utnyttet, og han kritiserer måten okkupasjonen ble forberedt på og nå gjennomføres på.

Saklig sett kan han ha rett i alt dette. Denne kommentator slutter seg til det store flertall av europeiske skribenter som er sterkt kritisk til USAs Irak-politikk.

Amerikanerne har glemt Afganistan

Dette er ikke dekkende for stemningen i USA. Selv om stadig flere amerikanere får betenkeligheter med Irak-okkupasjonen, mener flertallet fortsatt at Bush er bedre skikket til å møte terrortrusselen enn Kerry.

Det enkelte kritiserer Bush for, var at han med Irak-felttoget nedprioriterte Afganistan. Det er i dag stort sett europeernes ansvar selv om amerikanerne fortsatt har kampstyrker der. Amerikanere flest har glemt Afganistan. Derfor kan George W. Bush nesten uimotsagt si at valget i Afganistan er en seier for hans politikk.

Det blir i alle fall ikke noe tema i den tredje og siste valgduell denne uken. Da kommer heller ikke Irak-krigen eller andre utenrikspolitiske spørsmål opp.

Innenrikspolitiske spørsmål står på dagsorden, og her kan det komme flere overraskelser enn mange kommentatorer forestiller seg. Det er slett ikke sikkert at Irak og internasjonale spørsmål vil avgjøre valget likevel.