Økende usikkerhet om Afghanistan

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Vinteren vil efter ekspertenes mening gjøre det umulig å føre noen omfattende bakkekrig, som det ser ut til at amerikanerne og britene planlegger som en sisiste utvei. En slik landkrig vil først kunne bli aktuell til våren når værforholdene blir bedre og den nødvendige styrkeoppbygging er klar, og den vil kun være aktuell dersom verken bombingen eller spesialstyrkene ikke gir de ønskede resultater.

Disse spesialstyrker vil iføge militære eksperter ikke bli mer handikappet av vinteren enn Talibansoldatene. Dette er erfarne kommandosoldater som har fått trening i subarktiske strøk, bl.a. i Norge, og de vil sansynligvis ha bedre tilgang på brensel, mat og ammunisjon enn Taliban. Vinteren vil heller ikke sette noen stopp for luftkrigen. Men en storoffensiv på landjorden vil altså ikke være realistisk før til våren engang.

Om den amerikanske bombingen av Afghanistan fortsetter under Ramadan, kan dette virke negativt inn på muslimske lands forhold til USA.

Bombing under ramadan?

Den andre tidsfristen - den religiøse høytiden ramadan - er mer et psykologisk og politisk problem. Selv om historikere viser til at det i islams historie har vært ført krig under ramadan, så er dette bekymringsfullt for amerikanerne. Dersom de ikke stanser bombingen og det fortsatter er sivile tap, vil dette kunne utnyttes maksimalt av bin Laden og Taliban.

Sannhetsgehalten i Talibanpropagandaen er det selvfølgelig all grunn til å være skeptisk mot. Men det spiller ikke noen større rolle om det er 1500 sivile som har mistet livet, som Taliban hevder, eller adskillig færre, som er amerikanernes påstand. Ett bilde sier mer enn titusen ord.

Fjernsyns- og pressebilder av bombede hospitaler og bolighus og av døende kvinner og barn gjør et sterkt inntrykk uansett.

Presset øker

Dette vil øke presset på de islamske regimer som i dag støtter USA i prinsippet, men allerede er skeptisk til luftkrigen. Det gjelder først og fremst de hårdt pressede regimene i Pakistan og Saudi-Arabia, men over hele den islamske verden må man regne med at USA får store problemer med å holde rekkene sluttet.

Under sin rundreise i islamske land nylig møtte den britiske statsminister Tony Blair bare kalde skuldre da han argumenterte mot en fortsettelse av luftkrigen. Uavhengig av de to kritiske tidsfrister reiser ekspertene innvendinger mot måten "krigen mot terrorisme" blir ført på.

Bin Laden følger det den franske general og Vietnamveteran André Beaufre kalte "en indirekte strategi".`I den "direkte strategi" som amerikanerne følger i Afghanistan, er det de fiendtlige styrker som er målet, og diplomati og propaganda skal tjene til å følge opp dette.

Den "indirekte strategi" derimot sikter på opinionen, både hos motstanderen og internasjonalt. Slik som general Giap gjorde med Tetoffensiven i Vietnam i 1968, vil bin Laden og Taliban forsøke å vende opinionen mot motstanderen. Dette er en form for krig som Washington ikke har noen garanti for å vinne.

Propagandakrigen intensiveres

Derfor legger amerikanske myndigheter stadig større vekt på propagandakrigen, både utad og innad i USA. Det opprettes nå informasjonssentra som skal være operative døgnet rundt for å møte Talibans propaganda.

Vinteren kan skape problemer for eventuelle amerikanske bakkestyrker i Afghanistan.

Samtidig øker presset på amerikanske media. De blir bedt om å opptre mer "patriotisk". Den nye sjefen for TV-selskapet CNN, Rick Davis, har gitt sine folk instrukser om stadig å minne om HVORFOR amerikanerne bomber i Afghanistan, ved å vise til terrorangrepet mot World Trade Center i New York 11.september.

Mange TV-kanaler har utstyrt sine studioer med amerikanske flagg og andre patriotiske symboler, og enkelte programledere bærer sløyfer i nasjonale farger som vanlige amerikanere benytter for å demonstrere sin solidaritet med ofrene for terroren.

Streng militær sensur

Media blir også bedt om å holde tilbake sensitive militære opplysninger, som det forøvrig er sparsomt med fordi sensuren nå er enda strengere enn under Golfkrigen. Mest oppsiktsvekkende er det at amerikanske TV-selskaper har gått med på å holde tilbake intervjuer med eller erklæringer fra bin Laden og andre representanter for hans terroristgruppe. De trykte media har derimot avvist å være med på denne form for selvsensur.

Både i USA og Europa er det økende bekymring i mediakretser for at krigen mot terrorisme skal få enda et offer - den frie flyt av informasjon og meninger. Dermed kan bin Laden påføre de vestlige demokratier skader som i det lange løp kan blir enda mer alvorlig enn de fysiske ødeleggelser.