Skeletonkjøreren Snorre Pedersen er ikke bare turist i OL. Men resten av sesongen er han for ryggsekkturist å regne.
Snorre lever fra hånd til munn hele vinteren, og er nesten som en ryggsekkturist i verdenscupen. Mens han må jobbe dobbelt hele sommeren, sier lagleder Einar Kavli.
For sponsorer har ikke Pedersen. Denne sesongen har han 50.000 i stipend fra Olympiatoppen. Og han har en delvis selvkonstruert kjelke som han legger seg ned på med hodet først og raser nedover en akebane i 130 km/t. Skeleton er tøffe greier.
– Jeg drev med aking fra 1989 til 1994. Så begynte jeg med bob. Men det er dyrt, så jeg gikk over til skeleton, forteller Pedersen som er Norges eneste skeletonkjører i OL. Men hjemme har han selskap.
– Kona mi, Maya, er verdensmester for Sveits. Vi prøvde å få henne til å stille for Norge i OL, men det sveitsiske forbundet ville ikke. Vi får få henne med til Torino i 2006, sier Pedersen.
Stort i USA
Det er kanskje ikke rart om ikke alle er helt på høyde med den siste utviklingen i skeletonsporten, som ikke har vært med i OL siden 1948. Men noen steder er det veldig populært.
– I Mellom-Europa og USA er skeleton gammelt, og i USA var det 60 påmeldte til OL-uttaket, forteller Pedersen. I Norge har vi bare en bane på Lillehammer. Det er faktisk den eneste i Nord-Europa. Så der blir det mange langhelger for medlemmene av Oslo Skeletonklubb, forteller 29-åringen, som selv er fra Lillehammer.
Der fikk han sin beste verdenscupplassering, med en 2. plass i 2000. Denne sesongen har han en 4. plass fra St. Moritz. Snorre Pedersen har ikke tenkt bare å vært turist onsdag, når OL-konkurransen i skeleton går av stabelen.
(NTB-Harald Henmo)
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon