Tirsdag var noe sjokkerende i musikksammenheng. Først mista vi So What. Og nå Mono! Det er fillern meg "kultur"-Norges iboende jævelskap.
Av
Marte Fougner Hjort
Hvor skal vi gå nå for å høre fin og rar musikk nå? Og drikke forholdsvis billig øl, og møte alle de andre rare, musikkinteresserte menneskene i denne byen?

Pavement
I tillegg har man nettopp mottatt meldingen om Elliott Smiths plutselige og tragiske død med sjokk og vantro. Mannen som var vår tids Nick Drake har tatt sitt eget liv.
Derfor er det et lite lysglimt i hverdagen da, at tidligere Pavement-frontmann Stephen Malkmus er byen for å leke med oss.
Skranglepop
Pavement var i sin tid skranglerne over alle i popbransjen, med både skeive melodier og gitarer. Og med den merksnodige stemmen til Stephen var de det perfekte indiebandet på slutten av 90-tallet.
Han har gitt ut to soloalbum, "Stephen Malkmus"og "Pig Lib". Likte du Pavement, kommer du garantert til å like ham enda bedre sammen med The Jicks, som bandet hans heter nå.
Trist og leit
Høsten er jo over oss, ikke sant, og for ikke å drukne i tristesse sammen med alle kassegitarguttene kan det gjøre seg med Stephen Malkmus-konsert. Får jeg høre "Jo Jo`s Jacket" i kveld, er jeg mer enn fornøyd! Og selv om So What! og Mono er borte har vi jo fremdeles John Dee til å gi oss gode konsertopplevelser.