Aerobic - helvetes tre stadier

Av Marte Fougner Hjort

Tenker denne fyren, som Marte, at de må se og spille noe annet enn euro-trash-disco-techno-helvete?

Jeg har begynt et nytt og bedre liv: Jeg trener aerobic – regelmessig. Ok, vi kommer ikke utenom at det er ganske harry med tyve jenter som spretter rundt med mætsjende treningstøy og gjør akkurat som den blonde, svenske instruktøren sier – og som "motiverer" oss JENTENE til å gi absolutt alt, nå! Og roser oss etterpå: "Va braaaaaaa! Ni är ju jetteflinke!".




Nei! Feil! Kan vi ikke bare få stå i fred og bli svette og lilla i ansiktene våre uten noe mer mas, da?!

Men det er greit. Flickorna kan jeg leve med. Nå kommer jeg til det virkelig store problemet med aerobic: Musikken.

Tre timer møkkamusikk

Ok, jeg innrømmer at jeg er mer enn normalt musikkinteressert. Men jeg har en ganske så bred smak, og jeg har et kommersgen som utvikler seg mer og mer for hver dag. Jeg mener, for ti år siden hadde jeg antakelig likt Justin Timberlake i smug og kjøpt plata på Platekompaniet, men bedt dem pakke den inn som gave for så å spille den når jeg var alene hjemme.

Sånn er det ikke nå lenger, og det er jeg jaggu glad for. Likevel, etter hver eneste aerobictime gjør det litt mer vondt i hjertet mitt. Tre timer i uka med så mye møkkamusikk tar på. Og her snakker vi møkkamusikk i tre kategorier.

- Va braaaaaaaaaa! Du är ju jetteflink!

Kategori 1: Gladlåter

Et godt eksempel er den grusomme "Dancing in the Moonlight". Du har nok hørt den, den var landeplage på P3 for noen år siden. I denne kategorien kan vi også putte ”Girlpower”-låter, du vet av sånne sterke, individualistiske jenter som Anastacia, Christina Aguilera og Mel C som egentlig bare er tanketomme plastikkdingser med flate stemmer og innstråling.

Kategori 2: Euro-trash-disco-techno-helvete

Dette er vel egentlig på grensa til å kunne kalles musikk i det hele tatt. I hvert fall må man lide seg gjennom tre kvarter med dette griseriet, før det på slutten av aerobic-timen er klart for kategori nummer tre.

Kategori 3: Ballader

Da snakker vi ikke om frysninger på ryggen-låter av myke menn og damer med kassegitar man vil brette sammen og putte i lomma. Nei, her rör det seg om artister av typen Celine Dion, Boyz to Voize og Ronan Keating. Kan du se for deg noe mer ambivalent enn å flate ut på en matte etter en svettende treningsøkt, med en svensk tjej på 22 år som hvisker "strekk ut deg nu, hela deg, så lang du är... såååja!". Mens Celine Dion hulker metallisk over høytaleren: "I`ve been touched by an angel with looooooove!".

Nei, fysjameg. Da lager jeg heller min egen liste over kosemusikk jeg vil aerobikke til. Svenska flickor som livnærer seg som instruktører må gjerne ta den til følge.