| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
I Mattis Øybøs debutroman "Alle ting skinner" legger snøen seg over store deler av Norge. I fem uker snør det uavbrutt, og det meste av virksomhet i by og bygd blir lammet. Mer om denne boka i kveldens Store Studio Nachspiel!
Under dei snøtunge tre
Øybø er selvsagt ikke den første norske kulturarbeider som har skildret kulde, is og snø inngående. Snøtunge trær omkranser ofte Thedor Kittelsens tusser og troll, og nasjonalromantikk à la Harald Sohlbergs mykblå "Vinternatt i Rondane" er ikke sjelden tunge av snøkrystaller.
 |
| Mikkel Gaup tålte 47 minus, i motsetning til James Bond-stuntmennene. |
To norske filmer som har blitt løftet til den store Oscar-himmelen, er dessuten tungt befengt med elementer fra den kalde årstid.
Vinter gir Oscar-nominasjon
I Arne Skouens "Ni liv" fra 1957 sleper Jan Baalsrud seg såret fram på ski fra fjelltraktene rundt Tromsø før han klarer å flykte til Lappland i Sverige.
I det aller kaldeste nordligste fikk vi også snø-, is- og reinsdyraction av Nils Gaup i "Veiviseren". Første innspillingsdag viste termometeret 47 minusgrader. De fleste skuespillerne var lokale krefter som var vant til ekstreme værforhold. Det var imidlertid ikke stuntmennene med bakgrunn fra James Bond-filmer, som snudde på hælen i flytrappa da de trakk pusten og inhalerte de iskalde vindene fra Finnmarksvidda.
Polfarere og andre som utfordrer naturkreftene har alltid vært kjærkommen lesning. Helge Ingstads "Pelsjegerliv" forteller om en hard vinter alene på tundraen i Canada. Siste skudd på den stammen har en danske sørget for: Klaus Rifbjerg har krydret sin siste bok "Nansen og Johansen" med homoerotiske spekulasjoner om hva som egentlig foregikk i soveposene.
 |
| La oss håpe Øybø, Gabrielsen og poetane har større skriverstuer enn dette. Foto: Wenche Hadland. |
Kong Vinter
Blant norske forfattere er det to som kappes om å bli kronet som "Kong Vinter". Det er bitende kald vinter når Tarjei Vesaas forteller om det usedvanlig nære forholdet mellom 11-åringene Siss og Unn i "Is-slottet". Det henger mye snø på trærne i lyrikken hans også. "Snø og granskog" fra "Kjeldene" er bare ett av mange gysende dikt.
En god konkurrent til å innta snøtronen forlot oss like før jul i år. Anne har allerede vært innom Kjell Aukrusts vidunderlige vinterverden og hedret ham med flaskehopprenn.
Den nyslåtte "årets kritiker" Bjørn Gabrielsen har vært ute en vinter før, og bok har det blitt. I "Vinterkrigen" tester han sine egne grenser ved å tumle rundt i den norske vinteren med trekkbikkje og full oppakking.
 |
| Dette landskapet har fått myriader av norske poeter i det ytterst høystemte hjørnet. Foto: Wenche Hadland |
Kjølig lyrikk-kilde
Og no: Lyrikk. En runde i NRKs rikholdige radioarkiv viser at vinter og sne er et yndet opplesningstema. Salig "Søndagsposten", hvor amatørpoeter da som nå får utfolde seg over eteren, utmerker seg som gjenganger hva angår vinterdikt. Dette er bare en dråpe fra en tilsynelatende utømmelig kilde:
"Min norske vinter", Johan Nordahl Brun
"En norsk vinter", Jens Zetlitz
"Vinterlandskap", Kristoffer Uppdal
"Vinter", Vilhelm Krag
"Snefall", Olaf Bull
"Frossen skog", "Vintermorgen", Ernst Orvil
"Enno bur vinteren i ljoset", "Apal i snø", Olav H. Hauge
"Vinterlandskap", "Norsk vinter", Harald Sverdrup
"Vinternatt","Rimfrost og mild himmel", Astrid Hjertenæs Andersen
"Plutselig. I desember", "Sne" Rolf Jacobsen
"Det er månelys februarnatt og eg har gått ut", "Den vinteren", Paal-Helge Haugen
"25/12", Rune Christiansen
"Vinter", Markus Midré
 |
| En ung Wenche Myhre innledet mesterskapslåt-helvetet under ski-VM i 1966. |
Welcome to Lillehammer
Til slutt er det dessverre grunn til å minne om musikken til større vintersportsarrangementer hertillands. Elendigheten startet med Wenche Myhres nesten fouroligende lystige "Vinter og sne - en skiløper suser avsted" foran ski-VM i Holmenkollen i 1966 og ville ingen ende ta.
Hvem kan vel glemme Åge Alexandersen og Bjarne Brøndbos internasjonale schläger "snørosa-snow roses-rosa della neve" fra Trondheim-VM i 1997 eller Kate Gulbrandsens harkende "Welcome to Lillehammer" tre år tidligere?
Selv om kalenderen viser april rundt påsketider, er det ikke tale om at det skal bli vår med det aller første. Klamme påskehender legges om såre vårhalser når høytiden setter inn, og den helsikes irriterende musikken i Severin Suveren-snuttene på tv hjemsøker oss nok en gang. Men dette låta er faktisk ikke norsk, ei heller spesielt skirelatert. Belgieren Raymond Vincent har komponert fiolinhelvetet som har fått navnet "Daydream".
Av
Ingrid Sande Larsen
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
