Marit Karlsen la seg tidlig!

SE OGSÅ:

Hvem var backstage?  Det vet Upunkt!

ALT OM:

Sendinger 2003: 19. februar Vi går på fest!

Hotel Britannia i Trondheim ble i tre hektiske dager transformert til en maurtue av artister, journalister, synsere og rockpolitisk engasjerte, kulturbyråkrater fra kommuner og byer i det ganske land, plateselskapsfolk, managere og impressarioer samt et dryss av ymse kjærester, fæns og påheng.

Abdisert nachspiel-dronning: Marit Karlsen.

Fellestrekket for alle disse bylarmerne er mengden dingeldangel de valser omkring med rundt halsen, deriblant årets freebie: En ufattelig stygg DJ-bag.

Nachspiel-dronninga abdiserer

Joda, du leste riktig. Marit Karlsen fra enkvinneplateselskapet Trust Me gikk og la seg halv ett. Den gamle lo-fi-rock-hertuginnen fra Petre inntok altså ikke sin vante plass som leder av nachspiel-kameratene.

Årsaken skal ha vært at hun dagen etterpå skulle til USA på plateinnspilling. Denslags har da aldri tidligere stoppet Karlsen fra å gi alt på nachspiel. Vi er rystet.

Lydverket, her ved programlederne Siri og Rune, tok over arven etter Karlsen på nachspielfronten.

Lydverket vant

Med Karlsen nede fra tronen måtte andre være seg sitt ansvar bevisst. Nachspielvinnerne ble uten tvil Lydverket.

En samlet redaksjon dro på party med det de trodde var MC-klubben Hells Angels. Det ble raskt oppdaget at MC-gutta i vertskapet nok var av et litt mindre beintøft kaliber og slettes ikke på kant med loven, men ølen var billig nok til at man vedtok å bli. Petres musikksjef Håkon Moslet bidrog til stemningen ved å rulle rundt på gulvet.

Stress og jug

Et sikkert bylarm-tegn er at man kan telle fem hundre folk som sier "jeg var der!" om en opptreden hvor det var 75 mennesker til stede i salen. Konsertene som flest folk kommer til å ljuge på seg at de har sett i år, er Johndoe, Thomas Dybdahl, Jim Stärk og Sissywish og Krace.

Jagde vekk skuelystne: Alarmpris-sjefen Svein Bjørge.

Årets mest stressa hissigpropp var Svein Berge i Røyksopp, som brukte all energi på å jage innpåslitne journalister. En annen god kandidat til tittelen var alarmprisens yppersteprest Svein Bjørge. Han jagde folk som hadde sneket seg inn på backstage og journalister som på død og liv vil være på green-room.

Norges Courntney Love

Den gjennomsnittlige kvinnelige Bylarmer hadde i år iført seg en variant av grønn millitærbukse, spisse sko eller støvletter og en selvsikker hockey-sveis.

Mariann fra Surferosa gjennomfører sin kompromissløse disco-pønkestil også utenfor scena og har inntatt en posisjon som norges Courtney Love. Hun blir digga, hun digger det, hun smisker ikke med noen. Som den naturligste ting i verden forlangte hun å bli båret inn på scenen når hun skulle dele ut pris sammen med Knut Schreiner. Mariann klinte dessuten litt med gitaristen i Jr Ewing for å få litt ekstra trøkk i billedstoffet. Som Courtney ofrer Mariann alt for rocken.

Norges svar på Courtney Love: Mariann Thomassen i Surferosa.

Gutta i Jr. Ewing er fremste eksponenter for den nye herrebunaden i norsk rock. Tøffe guttelarmere var å se i stretchjeans (eller i alle fall drittrange bukser), t-skjorter i barnestørreølse og raffinert knullesveis. Gitaristen i Gåte er også i ferd med å etablere seg som et stilforbilde. Mann med sminkepung er ikke lenger et sjeldent syn. Ansiktsmalinga hører med når musikken er så rocka og pønkorientert som den er i ferd med å bli.

Heldigvis er det ingen andre enn Herborg Kråkevik og Marit Åslein som har funnet på å kopiere huldrelooken til Gåte-vokalisten Gunnhild.

Eldrebølgen

Den eldre rockegarde er også representert på By:larm. Man kan lure på om musikkfesten er litt vel slitsomt for folk over førr, - flere øyenvitner rapporterer at NRKs kultursjef og Alarms juryformann Turid Birkeland dyttet komiker/biloppretter/korsanger Geir Schau rundt i en rullestol.

Inntrykket av at de gamle er slitne blir justert av vokalisten i We som stiller i nystaila hoppdress og et hodeplagg hentet fra Narnia, og klarer med dette å overstråle selv den mest utstuderte tjueåring med gode venner i stylistbransjen.