"Herr Lehmann"

SE OGSÅ:

Kule bøker  En kategori å plassere Herr Lehmann i, mener Boktilsynet.

ALT OM:

Sendinger 2003: 19. februar

Det er lenge siden jeg har truffet en så befriende vanlig fyr som Herr Lehmann mellom to bokpermer. Han er en stødig kar som er kneipe-eierens mest betrodde medarbeider gjennom nesten et tiår.

Herr Lehmann av Sven Regener er nyss kommet ut på Cappelen. Les den!

Voksen, men naiv

Han har en ivrig mor som ringer søndag klokka ti og skal kosepludre med den svært nedsylta og fyllesjuke poden, som i en av bokas mange fornøyelige passasjer irriterer på seg eksem over at foreldrene skal komme på varieté-besøk til Berlin. Men han sier rett ut at han er glad i dem likevel. Den søtnosen.

Herr Lehmann heter Frank til fornavn, men det bryr vennene hans seg i liten grad om. I Tyskland er man slett ikke så stive og formelle at man tiltaler vennene sine med Herr eller Frau og etternavn, men på herr Lehmann passer det på et vis. Han er en voksen, selvstendig fyr med beina på jorda som aldri kommer for seint til avtaler. Selv om hans nærmeste omgivelser er et miljø som syder av egoisme og lemfeldig omgang med rusmidler. Han svikter heller aldri bestekompisen Karl, som etter hvert skal komme til å slite med tilværelsen - og herr Lehmann overser faresignalene underveis på en nesten sjarmerende naiv måte.

Damer og bikkjer

Kort sagt kunne herr Lehmann kunne vært den eldre, ultraurbane fetteren til Jonny Vang fra filmen, du vet. Det er imidlertid ikke velrettede spadeslag bringer vår berlinske helt ut av likevekt, selv om også herr Lehmann får seg en og annen på trynet.

Sven Regener (t.v.) er mest kjent i Tyskland som vokalist i bandet Elements of Crime.

Straks det kommer ei dame som kan være Kvinnen inn i bildet, begynner herr Lehmann å utføre avsindige handlinger - han blir storrøyker eller tar en tur i svømmehallen. I bokas åpningskapittel sliter Herr Lehmann dessuten med et beist av en bikkje, som han skal komme til å møte igjen.

Høy humrefaktor

Jeg må få presisere: Vi snakker ikke om en Nick Hornbysk tretti-og-noe-kar i livskrise eller en av de naivsupre tøflegutta fra våre egne trehvite bokhyller. I likhet med bokas forfatter, eks-rockemusikeren Sven Regener, har herr Lehmann et sjeldent jerngrep om velplasserte sarkasmer og tørrvittigheter uten å virke blærete eller pretensiøs. Tonen er vittig og lettbeint med skyhøy humrefaktor hele boka igjennom - også når tilværelsen begynner å gå på trynet.

Dette er ei skikkelig gavepakke til Berlin-junkies som meg, men først og fremst er boka et svært fornøyelig stykke litteratur og et trivelig bekjentskap med en trivelig kar. Når herr Lehmann på siste side opplever murefall på en i utgangspunktet patetisk trettiårsdag, tar jeg meg i å savne ham voldsomt.

Av Ingrid Sande Larsen

- - -

PS: En gedigen takk til Knut Hoem som anbefalte denne boka!