 |
Vokalisten Kristofer i Melody Club med glamorøs signatur. |
--> Denne uka hadde vi noe så sjeldent som en nyhet. Vi banka Mulla Krekar på Dagsrevyen og dundra rett opp som førstesak med Johannes Rød og den falske van Goghen! Og henførte sukk lød i rommet da Arnhild Myklebust Eggen henviste til Store Studio for mange, mange Dagsrevyseere.
Telefonlinjene glødet hele ettermiddagen og kvelden, både til Johannes og til oss. VG, NTB, Reuters... hele bøtteballetten. Tjoho! Les mer på
www.nrk.no/kultur.
--> Magnus Roos, bassisten i
Melody Club, la for dagen en ihuga kjærlighet til Satyricon. Muligens er det litt overraskende at lykkepopmusikantene fra Växjö sverger til norsk satansving. Imidlertid har de to bandene felles at de har toppet listene i sine respektive hjemland, så veldig galt kan det jo ikke være.
--> Men svensk kom vi ikke unna: Som film i turnébussen velger Magnus seg "Europe in America" - turnédokumentaren som de svenske puddelrockerne spilte inn i 1987. Ikke akkurat "The Dirt" av Mötley Crue, men Melody Club kaller likevel filmen for "sindsyk".
 |
Så vidt forskjellige musikalske uttrykk som Europe og Satyricon følger Melody Club på veien. |
--> Melody Club-gutta var forresten ganske trøtte, siden stakkarne hadde jobbet med en musikkvideo i natt. De fem gutta fikk bare om lag to timer på øyet, og måtte slumre litt i skuespillerfoajeen.
--> EMI/Virgin, plateselskapet til svenskene, var snille og gavmilde som få. Anne og Per ble, foruten plater og buttons med Melody Club, skjenket hver sin Justin Timberlake-skriveblokk og et sett blyanter prydet med samme navn. En sikker vinner på neste pysjamasparty. her ser du forresten hva Anne og Per drev med
rett før rødlyset gikk på.
--> Nøyaktig ti minutter etter at "Gangs of New York"-anmeldelsen ble publisert (ok da, så er jeg litt kry over den... Ingr.anm.), kom den første kommentaren tikkende inn fra en nordmann i Paris. Ikke bare var fyren hjertens enig, han frydet seg også over detaljer som slakter-Bills eksepsjonelt fete hår under flosshatten.
Frykten er likevel til stede for at ikke alle deler eksilnordmannens oppfatning... og at K-Punkts latinleflende spørsmål
"Kritikken - Quo vadis?" kan bli riktig så betimelig.