Scorsese i blodtåka

SE OGSÅ:

Surrealistisk for Leo  Fra premieren i London Gangs of New York  Tromsø internasjonale filmfestival

ALT OM:

Sendinger 2003: 15. januar

Jeg må ærlig innrømme at storslagne epos ytterst sjelden har gitt meg det store godgrøsset. Nattbordet har heller aldri vært plagsomt tynget av amerikansk historie. Og så er Cameron Diaz ett av klodens kraftigste irritasjonsmomenter. Men la gå. Vi ser Gangs of New York!

- Etterpå skal du slåss og rulle deg i gjørma der borte, Leo. Til gjengjeld skal ikke svimerke-arret ditt bli så stort som jeg hadde tenkt.

Lovløse slakter-Bill

Vi befinner oss i et gjørmehøl av et New York City anno 1869. Skipslass på skipslass med irske, sultne immigranter ramler inn på havna. William Cutting (Daniel Day-Lewis), bedre kjent og beryktet som... slakter-Bill (Fra femtenhundr' og fjorten? Herregud.), slenger innvandrerfiendtlige meldinger og er omkranset av en horde lyssky individer som ikke går av veien for å hive svære steiner i hodet på kvinner og barn. Ellers lager de kvalm og viser hvem som er sjefene i det lovløse fattigkvarteret Five Points.

Leo på hevntokt

Filmen starter egentlig femten år tidligere når den irskættede presten Vallon (Liam Neeson), lederen for banden Dead Rabbits, tar sønnen Amsterdam (Leonardo diCaprio) under armen for å utkjempe en territorialtvist mot The Natives - en gjeng hvite angelsaksiske protestanter under ledelse av... nettopp, slakter-Bill. Bill dreper presten og blir småkonge i byen, og Amsterdam sendes på protestantisk anstalt. Så kommer han tilbake, hiver Bibelen i Hudson-elva og legger ut på hevntokt.

Joa, kunne vært grobunn for god-drama her. Kraftig synd at det da går så til de grader på trynet, tross til tider storslagen panorama-kameraføring. Voldsscenene blir for stolprete og behandlingen av æresbegrepet for latterlig stilisert. Tilløpene til magiske øyeblikk mellom mennesker forløses aldri, og arrene Leo etter hvert får i ansiktet, blir akkurat litt for små etter litt for kort tid.

Potetmos-aksent

Filmblod-budsjettet tilsvarer derimot årspotten til kulturformål i en middels stor europeisk stat. Aksenten, en slags irsk hybrid som er noenlunde identisk hos samtlige skuespillere, høres ut som den blir framført med varm potetmos i halsen. Og Slakter-Bills replikk "You are Amsterdam? I am New York!" gjør bare vondt.

Han med den høye hatten er slakter-Bill. En nådeløs skumling med glassøye. Leo alias Amsterdam Vallon vil drepe ham. Du skal nok se at han klarer det til slutt.

Ålreit da, så er kulissene mektig imponerende. Men det kan vi nok i første rekke takke Romas filmby Cinecittà og medarbeiderne der for. Selv om George Lucas under et besøk på settet skal ha påpekt at "sånt kan man faktisk gjøre med data nå, Martin", er jeg sjeleglad for at Scorsese ikke hørte på ham.

Heller Romeo om igjen

Det tok tid å gjenkjenne Daniel Day-Lewis som sjefsskurken William Cutting (navnemagi, jo!). Den vare karakterskuespilleren fra "Min venstre fot", "Et rom med utsikt" og "Uskyldens tid" (også en Scorsese-film) hanker sikkert inn en Oscar for sin innsats som (svelg) slakter-Bill.

Leonardo di Caprio er akkurat så innbitt i maska og harmdirrende av innestengt aggresjon som han var i Baz Luhrmanns "Romeo and Juliet". Men ønsker du å se bander som slåss og ære som skal gjenopprettes, stikk heller innom videosjappa og se Shakespeare-moderniseringen om igjen. Cameron kler såvisst fotside foldeskjørt, men overbeviser ikke som gatesmart lommetjuv og pistoldame.

Nei, nei, nei

Alt i alt er ikke "Gangs..." egnet til å holde på en filmelsker gjennom nærmere tre timer. Storheten som Scorsese har vist på det mest knivskarpe, er så godt som vekk. "Taxi Driver", "Cape Fear" og "Raging Bull" har han gitt oss. Og nå dette. Ikke engang Robert deNiro (som var tiltenkt rollen som Amsterdam da Scorsese først kom på denne filmideen i 1978) kunne ha reddet denne gjørmesuppa av en film.

Av ISL (Ingrid Sande Larsen, evt Innmari Scorsese-Lunken)