Aksel brenner

Noe sjeldent

Da Aksel gikk ut av Teaterhøgskolen i 2001 var det med en ettårskontrakt med Teatret Vårt, regionteatret i Møre og Romsdal, i hånden. ”Jeg gjorde først et stykke som heter "Flammefjes" hvor jeg spilte en 14 år gammel pyroman og så spilte jeg "Lomman fulle av stein" eller "Stones in his pocket", som det heter i Oslo”, sier han med et frekt smil myntet på den ”internasjonale” hovedstaden.

- Det er to fantastiske stykker som Carl Morten Amundsen (teatersjef) gav meg som det første jeg gjorde etter teaterskolen… og det er jeg veldig takknemlig for… Hatt flaks! Skikkelig flaks!

Aksel Hennie i "Flammefjes"

Carl Morten Amundsen virker, per telefon, ikke som om han vil si at det var Aksel som hadde flaks, men heller at det ikke var vanskelig å se at ”Aksel hadde noe sjeldent”.

Det er flere som har sett Aksels talent. Dagbladet kåret Aksel til Årets Teatertalent 2001, etter "Flammefjes" – der ”han brant i rollen, med overbevisende energi og intensitet i nærværet på scenen”.

Aksels motorsykkel brøler når han ankommer møtestedet. James Dean, tenker jeg.

- Jeg er sånn endorfinfyr!, sier Aksel, ” – som klatrer høyt og hopper høyt og sånn. Alltid gjort… syns det er gøy!

Jeg vet det, jeg har holdt et nervøst øye med ham når har hengt opp ned i lysekronen over scenen i en av Teaterhøgskolens oppsetninger.

Aksel Hennie i "Ulvesommer"

Fysisk

– Trenger man å være veldig fysisk for å være skuespiller i dag?

- Det kreves hele tiden nye ting, fordi alt annet som er målbart: idrett og alt annet – blir jo… man får bedre resultater hele tiden! Man løper sekstimeter’n fortere nå enn det man gjorde før; man hopper lengre nå enn det man gjorde før, man hopper høyere…

- Ja, men trenger du være fysisk for å kunne uttrykke deg?

- Jeg er veldig glad i fysikk. Jeg er glad i dans – og tror at man kommer lenger som skuespiller hvis man behersker mange ting, også plastisk, da. Jeg tror at jo flere alternativer og flere tilbud man kan komme med i en kreativ prosess, jo lettere er det for en regissør å se muligheter og å tørre og be om det han vil ha.

Kontroll

- Hvordan er en regissør du liker å jobbe med?

- Jeg liker folk som ikke er redd for konflikt og som har hundre prosent ”call på” det de driver med. Det er jeg glad i!”, smilet røper at han vet han ber om mer enn det som menneskelig er: ”for det har jeg ikke sjøl!”, legger han til. Jeg stusser. For da Dagbladet kåret ham til Årets Teatertalent i 2001 ble det også formulert: ”Aksel Hennie blander en egen sceneutstråling med en kontroll og gjennomarbeidethet med virkemidlene som gjør ham til et spennende talent fremover for norsk teater”. Kontroll er et stikkord – men jeg venter med det…

- Hva er forskjellen på teater og film for deg som skuespiller?

- Det er mye færre likheter mellom teater og film enn det er forskjeller – ble det riktig?”, han fniser. ”Hovedforskjellen er at i film må man legge seg på ryggen og forsøke å stole på regissøren, for han har et helt annet overblikk. I teatret skal du kunne løpet ditt fra A til Å, skuespilleren skal bære hele løpet. Det trenger du ikke på film, for du skal ikke klippe den sammen sjøl.

Aksel Hennie som "Jonny Vang"

- Er det vondt å ha tillit til en filmregissør?, prøver jeg meg.

- Ja, det er helt ”mad” vondt, - det er helt jævlig. Nå har vi nettopp gjort ferdig Jonny Vang hvor jeg jobbet med Jens Lien, som er en vanvittig dyktig regissør – og jeg har totalt klokketro på ham, stoler på ham hundre prosent!, men på opptak er det helt umulig for meg å vise den tilliten fordi jeg brenner for det prosjektet! Så jeg må… være heeelt sikkert på at ting blir bra! - og nå når opptakene er ferdig, og den er i klippen, så får jeg ikke sett det! (Aksel ser desperat ut). Det er helt jææævlig!

- Ja, det må det være, tenker jeg – han brenner jo!

Ninja Benneche

Møt Aksel Hennie i Safari 4. nov. NRK 1 kl. 22:30