På utstilling i Isfjorden

SE OGSÅ:

Isfjorden

LYD OG VIDEO

Helikopterbilder fra Isfjorden

Hjelp | Mer lyd og video

Av Andreas Lunnan

Til en fjellrygg 700-800 meter over havet har krefter fra det lokale, entusiastiske kunstnermiljøet i bygda trukket elementer fra sin kreativitet ut i naturen – nærmere bestemt på Likkjefjellet kloss inn til det ruvende Romsdalshorn.

Fjellfestival

Kunstneren Åse Rangnes Søvik er en av de sentrale personene bal fjellfestivalen i Isfjorden.

Utstillingen inngår i årets fjellfestival, og er i all sin originalitet et populært og godt besøkt innslag i programmet.

Isfjorden er i våre dager en soveby for Åndalsnes, det administrative senter i Rauma. Et par tusen innbyggere bor og trives i den dramatiske naturen.

For om lag 150 år siden gikk framsynte isfjordinger i gang med søm av klær, noe som vokste til et industrieventyr gjennom mer enn hundre år.

Etter siste verdenskrig var nærmere 500 personer sysselsatt i konfeksjonsindustrien i bygda. Isfjorden var landets kleskammer som trakk til seg arbeidskraft fra store deler av kongeriket.

I tillegg til arbeidet i fabrikkene foregikk det en utstrakt sy-virksomhet rundt om i heimene, der fortrinnsvis kvinner tok på seg underleveranser for de forskjellige firmaer.

Kom for å søke lykken

Anna Brevik kom til Isfjorden som 23-åring – for å søke lykken, langt borte fra sin barndomsheim i Lofoten. I programmet forteller hun om miljøet i fabrikkene, og at Isfjorden var så attraktiv på alle måter at hun slo seg til her for evig og alltid.

Andreas Lunnan møter blant andre Helge Aasen som tilhører familien som drev skofabrikken i Isfjorden.

På 1960-tallet stanset hjulene – for ikke å si nålene – smått om senn. Konkurransen utenfra ble for sterk. I dag har bransjen bare én eneste utøver. Totto Torp produserer benklær, men må supplere med arbeidskraft i Latvia for å kunne holde geskjeften i gang. I tillegg har Torp romsdalsbunaden på repertoaret. Den sys imidlertid fullt og helt av norske fagfolk.

Isfjordingene har sørget for å ta vare på sin industrielle historie. En av fabrikkene har fått status som konfeksjonsmuseum, og her kan omviser og lokalhistoriker Edmund Søvik presentere virkeligheten fra forskjellige epoker.

Stengte på 70-tallet

Og apropos industri: En skofabrikk oppe i lia stanset maskinene først i 1970-årene. Siden har lokalene stått urørt, og taler den dag i dag sitt tydelige språk om forholdene i en norsk småbedrift for en mannsalder siden.

Mette Rye trenger fjellklatring.

Elkraftdebatten lever videre i mange vestlandsbygder. I Isfjorden står striden akkurat nå om Vengåas skjebne. Kanskje ramler NRK-teamet også inn i en fresk disputas på elvekanten?

Multimusikanten Harald Morstøl får beskjed om å ta med seg et lass med instrumenter og møte til opptak, mens 16-åringen Tommy Høgset trekker i feminine gevanter for å spille livlig teater foran NRK-linsene.

I den glatte veggen på en diger kampestein i Erstaddalen trener Mette Rye med sitt klatreutstyr. Hun hører med i det aktive fjellsportmiljøet i Isfjorden, som virkelig utnytter de muligheter den ville og vakre naturen har å by på.